9. jul. 2012

Del 21: Lokale flyselskaper (2012-06-25 - en mandag ettermiddag)


Jeg har kommet meg til Stockholm og skal videre med ukjent operatør fra Stockholmstilknyttet flyplass. Rutinert som kundeskjørtet er så er det ønskelig å sjekke inn i forkant. Jeg forsøker, men det skulle vise seg noe utfordrende. Operatøren blir lett frem på internetten, men ved forsøk på sjekkinn fortalte websidene meg at jeg ikke hadde noe bestilling. Nettopp. Jeg forsøkte ringe, og fikk beskjed om at alle var på lunsj (!?!). Jeg ringte tilbake og fikk beskjed om at de ikke fløy denne strekningen, men kanskje det var XXX istede? Jeg ringer XXX og får beskjed om at de ikke flyr dit, prøv YYY. Jeg ringer YYY og får beskjed om at jeg bare må møte opp på flyplassen. Nettopp.

Ankomst Bromma. En flyplass utenfor Stockholm. Ikke ulikt Rygge og Torp tenkte jeg, men av litt annen karaktär skulle det vise seg.

Det begynner med at jeg må sjekke inn. I skranke. Misnøyen er der svært tidlig. Jo, faktisk før jeg kom, stemmer det. Det skal vise seg at misnøyen når en maksverdi da jeg uten noen form for forvarsel blir bedt om å sjekke inn bagasjen. Sjekke inn bagasjen? Jeg? Jeg sjekker da ikke inn noe bagasje. Hele grunnpilaren i min reiselogistikk er jo nettopp å ikke sjekke inn bagasje - og her sier du at jeg må sjekke inn trillekofferten???

Etter en lengre periode med pusteøvelser har jeg i det minste fått stotret frem at jeg har behov for noe å oppbevare deler av min trillekoffert i under overfarten til Midt-Sverige. Damen har nullforståelse for at hun norske ikke vil sjekke inn hele sullamitten, mens jeg er særs paranoid og stoler ikke på at noe kommer hverken helt eller tidsnok til endelig destinasjon. Spesielt med et flyselskap jeg brukte en time å finne et reelt telefonnummer til. Jeg får dermed en gul påsa. Den fylles med det av størst praktisk og reell verdi - og jeg går. Misfornøyd.

Etter en utrivelig og urutinert sikkerhetskontroll der jeg konsekvent ble forbigått av lavprisreisende, tråkker jeg inn i en terminal på størrelse med leiligheten min. Det var faktisk slik at jeg klarte å stå midt i terminalen og lese alle gatenummerne, uten å røre på hodet. Stakk jeg ut armene, med litt godvilje, så hadde jeg sannsynligvis kunne ta i veggen med begge henda.

Det er tid for boarding hører jeg på PA anlegget (som om de trenger det). Ok. Jeg går to skritt til utgang nr 6 som nr 5 reisende hvilket betyr at avgangshallen nå er iferd med å tømmes helt. Jeg rekker frem en retro papirutgave av et boardingpass og kjenner jeg savner det sossete oppovernesekortet. Jeg, pcn og den gule påsan min blir nå fortalt at flyet er på parkering nr 6.

? Parkering?

Jepp. Parkering. Idet jeg stiger ut av "gaten" står jeg i striregn, i pumps (jeg tar kritikk for den) og ser ut på a whole lot of nothing. Det er nå jeg skjønner logikken bak den beskjedne termknalstørrelsen; Det var billigere å bygge med stilas. Jeg ser jo den. Så, vi går til rett parkering (Nei, ikke gate. Det er her forskjellig. De på gate 5 måtte på parkering 11). Jeg, PCn og påsan plasker oss gjennom Stockholms våteste juni noensinne og klatrer opp i propellflyet og får beskjed om free seating, men efter rad 6 för att jamna ut väkten på planet.

Påsan og PCn går i hattehylla mens jeg sklir ned på 6D - en glitrende midtgang. Jeg puster ut, og inn, øynene går igjen... og opp og rett inn i stolryggen foran meg. Jeg ser på en reklame der en maistake er avbildet. Typisk midtsommer tradisjon. Men, denne reklamen har en ny og ukjent tvist litt utenom det vanlige..


Om du nå sitter igjen med - hva skjedde nå? Jo, da tar du en titt på linken som var å finne i liten skrift på klistrelappen: potenslinjen.se (obs, vokt dine øyne for sterke bilder - og eventuelle latteranfall). Altså, denne her SAS, denne her tror jeg IKKE dere ville klistret på stolryggene i flystallen deres. Nei, dette er siste pust i lokalflyene spør du meg!

Jeg tiltet plutselig forover i stolen. Snuta på propellen 45 grader ned. Nå skal jeg, PCn og påsan hente kofferten å dra "hjem" til hotellet. Godt jeg har gratiskuponger i baren, dette kunne blitt dyrt.

---

Diverse bildedokumentasjon fra utflukten: gate til parkeringsplassen.

1: Utsikt fra gate
2: Det er rett så trivelig på parkeringsplassen, vi følger skiltene og går rett frem
3: Via en innsjø og ok regn er det et lite stykke med tak. Ca en km.
4: oversikt over parkeringsplassen. sett fra flytrappa

8. jul. 2012

Del 20: Alle veier fører til Rom (2012-06-19 - en tirsdag på kontoret)

Situasjonsfakta:
  • Jeg befinner meg på Oslokontoret.
  • Jeg skal reise til Midtsverige neste uke.
  • Jeg skal booke reisen.
Denne aktiviteten er noe som i utgangspunktet gir meg eksem. Jeg misliker sterkt å booke noe som helst. Enten er webapplikasjonen svært lite brukervennlig (du må bare ikke tro at vi kan bestille rett fra tilbyder av transport) eller så får du snakke med en over middels prosessorientert kundemis..behandler som på ingen måte ønsker å gjøre dette på raskeste eller mest effektive vis. Dette er ikke for meg.

Uansett, denne gangen skulle det vise seg at det kan toppes. Til de grader.

For å gjøre en lang historie kort, med nye situasjonsfakta etter 3 samtaler med en reisemishandler og uendelige google søk - 4 timer etter:
  • 7 flyet fra Oslo har sluttet å gå, det har også alle sene avganger retur Oslo
  • 3 av 4 avganger fra Arlanda til/fra Midt-Sverige har sluttet å gå
  • toget har endret rutetidene Arlanda til/fra Midt-Sverige, og lar seg nå ikke kombinere med avangene fra Oslo
Dette gir besværligheter og gjør i praksis at jeg ikke kommer frem før jeg må returnere. Jeg vurderte f.eks å stå opp kl 03:00, kjøre leiebil til Gøteborg og fly et privateid selskap videre.

Her endte vi:
  1. UT: OSL-ARL -> fly
  2. 7 timer opphold på Stockholmskontoret mens jeg venter på å få reise videre
  3. Videre fly fra avsideliggendes flyplass i Stockholmsområdet til Midt-Sverige
  4. Jobb (!)
  5. RETUR: Lokaltog
  6. Bytte av tog til ekspresstog mot Arlanda
  7. ARL-OSL -> fly
Noter deg at dette er da min vei til jobben. Det vil si at min velvilje er i ferd med å ta slutt og arbeidskapasiteten reduseres betraktelig. Jeg brukte faktisk lengre tid på reise enn jobb denne gangen. Om dette er effektiv utnyttelse av ressursene? På ingen måte.

Det er tydelig at det snart er sommer, og noen har startet.