Puljekjøring på flystripa: Check
Europark har fikset skiltene i parkeringshuset så man ikke trenger leite i blinde etter parkering: Not Check
"Tilfeldig" kroppsvisitering i sikkerhetskontrollen: Check
Merket: Not Check (50 min)
Glemte meg bort i loungen og måtte løpe til flyet. Hvilepuls: Not Check
Sete langt frem i flyet: Not Check
Fullt fly: Check
Ta de to siste kombinert, så har jeg et bagasjeissue. Jeg har alltid to stk: Rullekofforten og PC veske. Tunge som rakker'n - ikke rart jeg har gått over til støttemedlem på Elixia forresten, når jeg tenker meg om.
Uansett.
Ledige plasser og bagasjeplass foran i flyet over oppovernesene: Check
Ledig bagasjeplass bakover i flyet: Not Check
Så, jeg kjører 15 kg markløft og schmetter trillekofferten rett inn på en svær plass over oppovernesene.
Finner plassen. 23 C. Flytur. Sove. Dunk.
"Velkommen til Stockholm Lufthavn Arlanda. Vi kan informere om at det også er mulig å benytte den bakre exiten idag. Ha en fin dag!
Topp. Jeg kom sist av flyet. Terningkast 1.
PS. det sitter en artig amerikaner og snakker sånn her inn på en opptaker eller noe sånt på telefonen: "So. can. you. tell. her. that. the. meeting.... is. postponed. Period. Thank. you. ...... John. " Walky talky er back in fashion eller?
23. mai 2012
Del 17: Part2 - På reise uten kundeskjørt (2012-05-02 - en torsdags efta)
Dette er for dummies:
Memo to self: alltid, alltid, alltid rutefly.
Vennligst stå bak den røde linjenAltså. BAK betyr ikke mellom de 100 koffertene som ikke er dine og den røde linja. Bak betyr å stå der du faktisk kan LESE den teksten.
Please stand behind the red line
Memo to self: alltid, alltid, alltid rutefly.
Del 17: Part1 - På reise uten kundeskjørt (2012-05-29 07:35 - tidlig en søndags morgen)
Her for en liten stund siden var jeg ute å reiste på en helgedag. Det var i forbindelse med en kombo av jobb og fornøyelse. Jeg skulle til utlandet. Sydover. Altså ikke Sverige.
I denne forbindelse oppdaget jeg at det var det flere som gjorde. Oppovernesene tar nemlig med seg oppoverfruene på tur i helgene. Sannsynligvis bruker de Eurobonuspoeng og for å opparbeide nye hjemmebonuspoeng. Stereotypisk kan det se ut som det er disse trekkene vi kjenner dem igjen på...
-menn på 50-60
-gift med (selverklærte) fine fruer
-sannsynligvis reist med fly ca 90% ukene i sin jobbkarriere (med vilje eller uvilje, det skal jeg ikke spekulere...for mye i)
-de har svart belte i å reise - ingen over, ingen ved siden.
Ankomst OSL søndag morgen. Alt går på rutine. Sikkerhetskontroller, heis til lounge, blir hilst på ved navn av damene i loungeskrankene, parkerer bagasje, henter frokost, henter avis, parkerer meg selv. Idet jeg inntar egg og juice med et halvtrøtt øye ned i avisen begynner jeg å høre endel unormale lyder i omgivelsene. Det er hint av utålmodighet, pipestemmer og viktigperi. Jeg liker det dårlig.
Jeg observerer at det er par i loungen. Dette er MEGET uvanlig og dermed overraskende enkelt å oppdage som unormalt - litt ulikt resterende deler av samfunnet. I min umiddelbare nærhet har vi et eldre ektepar på en sofa. Oppoverfruen prater uavbrutt, oppovermannen er lugn og leser avisen.
"Blablablablabla...bla...blablablabl....a...bla"
"Mm? mmhm.. huh? aaah... mmm... Hva? ah. mmm... "
Oppovernesa blar videre i avisen, oppoverfrua bruser i sjokkgrønn "DOLCE OG GABBANA" fra høyre skulder, via brøst, til venstre hofte. Det er umulig å ikke få med seg at ho har på seg paljettbelagte vestkantklær. Og ho snakker videre...
"Det var mange svenske i kosmetikken"
"Mmmm mhmm?"
"Det var mange svenske menn, som ekspiderte altså så blablablabla...."
"Mmm"
Det sitter et annet par litt lenger bort. Rimelig likt i karakter ville jeg påstå. Også denne frua er tydelig oppesen av å være på selveste loungen. Det der med VIP tror jeg de tar helt personlig. Jeg er faktisk helt sikker. Akkurat som om de har gjort seg fortjent til denne luksusen i hverdagen etter alle disse årene der mannen har reist.
Mannen styrer mot kaffimaskinen.
"LAGER DU EN CAPPUCINO TIL MEG OGSÅ, GEIR?"
Det er 3 meter mellom de og foruten det andre oppoverparet så er det ikke mye annen lyd å skryte av i loungen. Mannen svarer rutinert:
"En dobbel?"
"EN CAPPUCINO"
"Ja, en dobbel?"
"En C A P U C I N O"
"Ja,..dob...."
Fruen avbryter han;
"En cappucino, Geir. DOBBEL!"
Jeg er imponert. Geir er helt rolig. Dette har han gjort før. Han har rett og slett falt til ro med hele opplegget. Bare han kommer seg til sydligere strøk et par dager nå så kan han reise ut igjen og få fred.
Oppoverfrua holder det gående.
"Blablabla...spurte du om det var langt til gaten"?
"41" Kommer det uten å lee en muskel fra bak avisen
"Ja, var det langt?"
"Hva står det på skjermen da?"..han ser over brillene.
Oppovernesa veit selvsagt at OSL er Europa's fluevekter av en flyplass og uansett hvor han skal holder det å folde avisa idet status beveger seg mot boarding.
Fruen har reist seg og står en hel meter borte fra sin mann.
"DET STÅR INGENTING!" kommer det med minst 20 db for høy tone (evt. støy).
Hun skal freshe seg og tripper bortover gangen med Fendiveska idet ho snur seg mot skjermen igjen.
"Nå står det GO TO GATE altså!"
Fruen sine steg speeder opp mot ei dør. Det er ikke veien til toalettet.
"Det er goood tid" kommer det fra bak avisa
Fruen, mot rett dør nå, sakker av. Klikklikkklikk ..klikk...klikk..
Oppovernesa senker skuldrene. 5 min aleine.
Jeg puster også tungt og lettet ut. Geir og Oppovermann, hold ut. Bare 2-3 dager. Pust.
I denne forbindelse oppdaget jeg at det var det flere som gjorde. Oppovernesene tar nemlig med seg oppoverfruene på tur i helgene. Sannsynligvis bruker de Eurobonuspoeng og for å opparbeide nye hjemmebonuspoeng. Stereotypisk kan det se ut som det er disse trekkene vi kjenner dem igjen på...
-menn på 50-60
-gift med (selverklærte) fine fruer
-sannsynligvis reist med fly ca 90% ukene i sin jobbkarriere (med vilje eller uvilje, det skal jeg ikke spekulere...for mye i)
-de har svart belte i å reise - ingen over, ingen ved siden.
Ankomst OSL søndag morgen. Alt går på rutine. Sikkerhetskontroller, heis til lounge, blir hilst på ved navn av damene i loungeskrankene, parkerer bagasje, henter frokost, henter avis, parkerer meg selv. Idet jeg inntar egg og juice med et halvtrøtt øye ned i avisen begynner jeg å høre endel unormale lyder i omgivelsene. Det er hint av utålmodighet, pipestemmer og viktigperi. Jeg liker det dårlig.
Jeg observerer at det er par i loungen. Dette er MEGET uvanlig og dermed overraskende enkelt å oppdage som unormalt - litt ulikt resterende deler av samfunnet. I min umiddelbare nærhet har vi et eldre ektepar på en sofa. Oppoverfruen prater uavbrutt, oppovermannen er lugn og leser avisen.
"Blablablablabla...bla...blablablabl....a...bla"
"Mm? mmhm.. huh? aaah... mmm... Hva? ah. mmm... "
Oppovernesa blar videre i avisen, oppoverfrua bruser i sjokkgrønn "DOLCE OG GABBANA" fra høyre skulder, via brøst, til venstre hofte. Det er umulig å ikke få med seg at ho har på seg paljettbelagte vestkantklær. Og ho snakker videre...
"Det var mange svenske i kosmetikken"
"Mmmm mhmm?"
"Det var mange svenske menn, som ekspiderte altså så blablablabla...."
"Mmm"
Det sitter et annet par litt lenger bort. Rimelig likt i karakter ville jeg påstå. Også denne frua er tydelig oppesen av å være på selveste loungen. Det der med VIP tror jeg de tar helt personlig. Jeg er faktisk helt sikker. Akkurat som om de har gjort seg fortjent til denne luksusen i hverdagen etter alle disse årene der mannen har reist.
Mannen styrer mot kaffimaskinen.
"LAGER DU EN CAPPUCINO TIL MEG OGSÅ, GEIR?"
Det er 3 meter mellom de og foruten det andre oppoverparet så er det ikke mye annen lyd å skryte av i loungen. Mannen svarer rutinert:
"En dobbel?"
"EN CAPPUCINO"
"Ja, en dobbel?"
"En C A P U C I N O"
"Ja,..dob...."
Fruen avbryter han;
"En cappucino, Geir. DOBBEL!"
Jeg er imponert. Geir er helt rolig. Dette har han gjort før. Han har rett og slett falt til ro med hele opplegget. Bare han kommer seg til sydligere strøk et par dager nå så kan han reise ut igjen og få fred.
Oppoverfrua holder det gående.
"Blablabla...spurte du om det var langt til gaten"?
"41" Kommer det uten å lee en muskel fra bak avisen
"Ja, var det langt?"
"Hva står det på skjermen da?"..han ser over brillene.
Oppovernesa veit selvsagt at OSL er Europa's fluevekter av en flyplass og uansett hvor han skal holder det å folde avisa idet status beveger seg mot boarding.
Fruen har reist seg og står en hel meter borte fra sin mann.
"DET STÅR INGENTING!" kommer det med minst 20 db for høy tone (evt. støy).
Hun skal freshe seg og tripper bortover gangen med Fendiveska idet ho snur seg mot skjermen igjen.
"Nå står det GO TO GATE altså!"
Fruen sine steg speeder opp mot ei dør. Det er ikke veien til toalettet.
"Det er goood tid" kommer det fra bak avisa
Fruen, mot rett dør nå, sakker av. Klikklikkklikk ..klikk...klikk..
Oppovernesa senker skuldrene. 5 min aleine.
Jeg puster også tungt og lettet ut. Geir og Oppovermann, hold ut. Bare 2-3 dager. Pust.
Del 16: En tidlig vurdering (2012-05-23 06:19 - en onsdags grytidlig)
Jeg er tilbake på 7fly kjøret. Det er tidlig. Det er faktisk helt umennesklig tidlig. Jeg trodde det var tidenes spøk idet klokka ringte og jeg såvidt hadde klart å opparbeide meg sovesveis. Jeg tror ikke jeg hadde rukket å snu meg siden jeg omkom 4 og en halv time tidligere.
Det ble dermed store utfordringer med å holde seg våken på flystripa. Selv om det naturligvis hjelper med strålende sol og trafikkfrie veier så måtte jeg kjøre på med flere tiltak for å komme meg helskinnet gjennom uten å måtte sove de anbefalte 15 minuttene på Kløfta og blåse tidsskjema fullstendig. Om du tilfeldigvis passerte en bil sånn plussminus 05:45 i dag morres i nordgående mot OSL med vinduet på fullt gap og skrikende allsang til Dolly Parton sin slager "9-5", ja da er jeg rimelig sikker på at det var undertegnede du passerte. Hva kan jeg si - alle midler taes i bruk.
OSL-ARL 07:00 er pendlerflyet deluxe. Har nå parkert på loungen og rukket å kaste i meg en provisorisk frokost bestående av VM i posjonspakninger. I min umiddelbare nærhet er det to som tilfeldigvis har møttes og hilst, og begge skal til Stockholm. Begge har proklamert hvor ulidelig tidlig det er. Hadde jeg ikke vært så trøtt at gluggene ikke klarte å svinge mer enn 10% i alle retninger hadde jeg kanskje nikket bekreftende i deres retning.
Sålangt synes jeg rutinen har fungert rimelig greit...
So far so good. Nå skal jeg sove med de andre SUV sjåførene på flyet. Posisjon: hodet bakover, hake ned, åpen munn, DN på fanget. Check, check, check.
(Sorry, uskreven regel blant oss oppoverneser å ikke ta bilde. Vi se'kke ut)
Det ble dermed store utfordringer med å holde seg våken på flystripa. Selv om det naturligvis hjelper med strålende sol og trafikkfrie veier så måtte jeg kjøre på med flere tiltak for å komme meg helskinnet gjennom uten å måtte sove de anbefalte 15 minuttene på Kløfta og blåse tidsskjema fullstendig. Om du tilfeldigvis passerte en bil sånn plussminus 05:45 i dag morres i nordgående mot OSL med vinduet på fullt gap og skrikende allsang til Dolly Parton sin slager "9-5", ja da er jeg rimelig sikker på at det var undertegnede du passerte. Hva kan jeg si - alle midler taes i bruk.
OSL-ARL 07:00 er pendlerflyet deluxe. Har nå parkert på loungen og rukket å kaste i meg en provisorisk frokost bestående av VM i posjonspakninger. I min umiddelbare nærhet er det to som tilfeldigvis har møttes og hilst, og begge skal til Stockholm. Begge har proklamert hvor ulidelig tidlig det er. Hadde jeg ikke vært så trøtt at gluggene ikke klarte å svinge mer enn 10% i alle retninger hadde jeg kanskje nikket bekreftende i deres retning.
Sålangt synes jeg rutinen har fungert rimelig greit...
- Flystripa på tiden og til under halvliteren på mila - check
- Fast plass på 4F - check
- Fast track uten kø - check
- Fast track uten å bli klådd på - not check
- 40 min merket nådd - check
- Skattefrie varer til mine svenske kollegaer - check
So far so good. Nå skal jeg sove med de andre SUV sjåførene på flyet. Posisjon: hodet bakover, hake ned, åpen munn, DN på fanget. Check, check, check.
(Sorry, uskreven regel blant oss oppoverneser å ikke ta bilde. Vi se'kke ut)
Abonner på:
Innlegg (Atom)