18. okt. 2012

Del 24: Barn på loungen (2012-10-18 - torsdags mellomlanding)

Det er vræling her. Det er forholdsvis lite folk, men endel av oss. Vi jobber og hiver i oss litt lunsj mellom flyene. Og nå er det vræling her. Sutrete, krampeaktig vræling av et barn som er gammelt nok til å snakke for seg. Vi er ca 20 stk som synkront så rundt oss etter kilden, og resterende dresser begynte med en liten tick i nakke/skulderregionen av ulyden.

Sorry altså, barn er sikkert allrigte, men de hører ikke hjemme på lounge. Uansett om mora hans hadde stylet han opp i blazer så går det ikke. Selv etter at han fikk potetchips til lunsj her nå, så vrælte ungen. Vræling blant oppoverneser.

Heldigvis er jo roten for besøket av familien en oppovernese. Så faren tok tak. Bokstavelig talt. Han tok brannmanntak i ungen og bærte den vrælende, sutrende kilden ut fra loungen. Så nå står han der og vræler.

God tur videre!

9. okt. 2012

Impulsivt innspill - Billettbooking via Jobbsystem

Først som sist, om jeg ikke har klaget skikkelig om det før: Vårt bookingsystem for reise er IKKE bra. Det er langt under middels, og jeg vil si helt på den nedre enden av skalaen. Dessverre.

Jeg har derfor sluttet fullstendig å bruke systemet, og ringer direkte til vårt reisebyrå for å booke reisen. Dette pleier også å være en stor mental påkjenning, men det er pest eller kugalskap. Jeg går for kugalskap.

Når det er sagt, så avhenger det også svært mye av hvem som tar telefonen. Er det en fra vårt reisesenter "over there" så er det bare å legge på å prøve igjen. Sjelden har jeg vært SÅ sint som sist jeg ikke gjorde det. Jeg fikk en pris jeg kunne reist jorda rundt med to ganger i heftig alkoholrus for den prisen - og jeg skal til Midt-Sverige. Sjefen min (stakkar) ble derfor oppringt sent en fredags kveld (edru, ærlig talt) der jeg hylte og skreik inn i telefonen at nå bestiller jeg direkte fra SAS - uansett hvor mye jeg mister jobben eller ikke. Slik svindel vil jeg ikke være med på! Men, får du en av de nydelige tyske eller indiske operatørene finnes det håp for å komme ut av det med noe under makspuls.

Idag fikk jeg en slik.

Nå hører det med til visa her at jeg også er forholdsvis rutinert. Jeg vet nå
  • rekkefølgen på hva de spør om
  • hvilke type informasjon de ønsker for at samtalen skal gå glattest
  • hvilke feil de pleier å gjøre med å booke business klasse, slik at jeg ofte opplyser om dette i på rett tidspunkt i samtalen for å få den gjerrigste billetten
  • Hvilke flightnummer og tider jeg ønsker å reise i forkant av samtalen
Jeg vil si dette pleier å ta en 1-10 minutter venting på telefonen for å komme frem, før du så skal forklare en god/mindre god operatør hva du ønsker. Estimert operatørtid: 12-20 min.

Idag var det full klaff

Kanonoperatør: Indisk mann. Punktlig som en tysker. Fullstendig blottet for humor (jeg prøvde meg, men det funket ikke. Deilig). Han bommet på en flight, men fikk han over på rett track på null komma nix (0,0 der altså).

Totalt estimert mental tid på oppgaven: 15-20, ekskludert oppmanning og debrief offline (der må du ofte legge i en god time ekstra i klaging og forbanelse).
Totaltid gjennomført: 7 minutter og 8 sekunder.

Jeg er en lykkelig pike. Å så lykkelig. De små gledene i livet.

God tur, vi snakkes i lufta!

25. sep. 2012

Et lite sidespark...

Når du kommer inn på SAS loungen på Arlanda i verdens største solbriller og artig hatt, inne altså - er det for å ikke tiltrekke deg oppmerksomhet fordi du formodentlig er kjent? Fordi da har jeg et lite innspill: VI BRYR OSS IKKE. Men nå som du kom inn i fullt kostyme så ser vi deg jo. Og vi himler med øynene.

23. sep. 2012

Del 23: Fika (2012-09-23 - søndags efta)

(Neida, jeg har ikke glemt Del 22, men jeg har datatrøbbel med en video så det kommer... det kommer...)

Jada, det er søndag. Og jeg er på jobb. Min tid i Midt-Sverige nærmer seg slutten og det er bare et tosifret antall uker igjen. Det er derfor på høy tid at jeg føler kallet og plikten til å måtte informere noe om fikakulturen. Du vet aldri, plutselig er du også utplassert (eller snarere bortplassert) i Sverige og da er dette svært nyttig lærdom.
For deg som ikke vet det, så må vi først gjennom definisjonen
Fika: Ta en kaffe (Clue)
Fika: Kaffe (Google Translate)
Altså, er er vi nærmest på Clue. Jeg vil si at fika i stor grad kan defineres som den gode gammeldagse kaffi med noko attått - rent offisiselt. Uoffisielt vil jeg si det er en sosialt akseptert unnasluntringsrett.
Det er visse regler som gjelder:
  • Det er ok å ikke drikke kaffe når man går og fikar, det er også ok å ikke spise
  • Det er ikke ok å booke møter når det er fikatid**
  • Det er ok å fika også utenfor fikatid
  • Dersom det er fikabrød*** med på fika, så kan fika godt gå langt utover fikatid
  • Det er ok å ikke være tilgjengelig på telefonen når man er og fikar
  • Møteagenda bør inneholde fika dersom det er planlagt å vare i mer enn 60 minutter
Dette byr på visse utfordringer i hverdagen. Jobbhverdagen. For eksempel begrenser det mulighetene for møtevirksomhet vesentlig når lunsj også har en varighet på ca. en time midt på dagen og arbeidsdagen slutter rundt 16:00 (you do the math...).

Og må jeg få påpeke. Dette er ikke et spesielt fenomen her jeg er lokalisert for øyeblikket. Dette er et ursvenskt konsept. Du finner det overalt. Fika, fika, fika. http://sv.wikipedia.org/wiki/Fika.

Når det er sagt, jeg kan godt også slå et slag for innføring av en fika lightversjon i Norge for det finnes visse fordeler:
  • Du blir servert en gylden anledning til å snakke med dine kollegaer et par ganger om dagen, som jo kan være både sosialt smart og hyggelig  i en jobbsammenheng
  • Dersom du finner dette sosiale i arbeidslivet vanskelig, kan du legge kaffepausen til fikatiden slik at det er større aksept for å slippe dette resten av dagen når du henter en av dine andre 15 kopper
Selvsagt, dette ville jo være stikk i strid med det fantastiske norske trekket der vi ønsker å sosialisere minst mulig med fremmede, så jeg setter ikke store penger på dette sånn med det første.

Jeg er dypt fasinert av våre naboer. ¨Så nært, men likevel så fjernt kulturmessig. Det må jeg si. Legger også ved siste ukes bildedokumentasjon på fikafronten.  God fika... jeg må på gymmen...

**fikatid: faste tidspunkter på arbeidsdagen da det kollektivt rigges opp til fika. Eksempelvis der jeg er ...bortplassert, er dette ca kl 9 og kl 14. Det vil si fra 8:45 til 9:30 og 13:45-14:30 er det tilrettelagt for fikaaktivitet og det dekkes opp med fikabrød så langt øyet kan se (spesielt på fredager). Etter arbeidsplassens regler har jeg hørt rykter om at fika ikke skal vare i ca 15 minutter men jeg er usikker på om det gjennomføres i praksis.
***fikabrød: Kjeks, småkake eller oppskåret kake. Kan også være enkelt rundstykke med ost el.l. Der jeg er, i Midt-Sverige så kommer fikafolkene kommer med kuponger i fikatiden om de vil ha preppet fika. Har du ikke kupong får du leve uten fikabrød eller fikse det sjæl. Se eksempler på fikabrød under.

 Mandelbunn med sjokoladesmørkrem og sjokoladetrekk. Antatt kaloriinhold er svært høyt her... svært høyt. Fikk ikke gjort en skit på jobb de påfølgende 20 minuttene etter inntaket.

 Havregryn i sjokoladesmørkrem. Tidligere kalt negerboller i Sverige. Nå vet jeg ikke.

 Syltynn mandelbunn med vaniljekrem og sjokoladetrekk. Denne gjorde også susen kan du si.

 Mandelstang. Skal vi kalle den gulroten blant de 3 andre

9. juli 2012

Del 21: Lokale flyselskaper (2012-06-25 - en mandag ettermiddag)


Jeg har kommet meg til Stockholm og skal videre med ukjent operatør fra Stockholmstilknyttet flyplass. Rutinert som kundeskjørtet er så er det ønskelig å sjekke inn i forkant. Jeg forsøker, men det skulle vise seg noe utfordrende. Operatøren blir lett frem på internetten, men ved forsøk på sjekkinn fortalte websidene meg at jeg ikke hadde noe bestilling. Nettopp. Jeg forsøkte ringe, og fikk beskjed om at alle var på lunsj (!?!). Jeg ringte tilbake og fikk beskjed om at de ikke fløy denne strekningen, men kanskje det var XXX istede? Jeg ringer XXX og får beskjed om at de ikke flyr dit, prøv YYY. Jeg ringer YYY og får beskjed om at jeg bare må møte opp på flyplassen. Nettopp.

Ankomst Bromma. En flyplass utenfor Stockholm. Ikke ulikt Rygge og Torp tenkte jeg, men av litt annen karaktär skulle det vise seg.

Det begynner med at jeg må sjekke inn. I skranke. Misnøyen er der svært tidlig. Jo, faktisk før jeg kom, stemmer det. Det skal vise seg at misnøyen når en maksverdi da jeg uten noen form for forvarsel blir bedt om å sjekke inn bagasjen. Sjekke inn bagasjen? Jeg? Jeg sjekker da ikke inn noe bagasje. Hele grunnpilaren i min reiselogistikk er jo nettopp å ikke sjekke inn bagasje - og her sier du at jeg må sjekke inn trillekofferten???

Etter en lengre periode med pusteøvelser har jeg i det minste fått stotret frem at jeg har behov for noe å oppbevare deler av min trillekoffert i under overfarten til Midt-Sverige. Damen har nullforståelse for at hun norske ikke vil sjekke inn hele sullamitten, mens jeg er særs paranoid og stoler ikke på at noe kommer hverken helt eller tidsnok til endelig destinasjon. Spesielt med et flyselskap jeg brukte en time å finne et reelt telefonnummer til. Jeg får dermed en gul påsa. Den fylles med det av størst praktisk og reell verdi - og jeg går. Misfornøyd.

Etter en utrivelig og urutinert sikkerhetskontroll der jeg konsekvent ble forbigått av lavprisreisende, tråkker jeg inn i en terminal på størrelse med leiligheten min. Det var faktisk slik at jeg klarte å stå midt i terminalen og lese alle gatenummerne, uten å røre på hodet. Stakk jeg ut armene, med litt godvilje, så hadde jeg sannsynligvis kunne ta i veggen med begge henda.

Det er tid for boarding hører jeg på PA anlegget (som om de trenger det). Ok. Jeg går to skritt til utgang nr 6 som nr 5 reisende hvilket betyr at avgangshallen nå er iferd med å tømmes helt. Jeg rekker frem en retro papirutgave av et boardingpass og kjenner jeg savner det sossete oppovernesekortet. Jeg, pcn og den gule påsan min blir nå fortalt at flyet er på parkering nr 6.

? Parkering?

Jepp. Parkering. Idet jeg stiger ut av "gaten" står jeg i striregn, i pumps (jeg tar kritikk for den) og ser ut på a whole lot of nothing. Det er nå jeg skjønner logikken bak den beskjedne termknalstørrelsen; Det var billigere å bygge med stilas. Jeg ser jo den. Så, vi går til rett parkering (Nei, ikke gate. Det er her forskjellig. De på gate 5 måtte på parkering 11). Jeg, PCn og påsan plasker oss gjennom Stockholms våteste juni noensinne og klatrer opp i propellflyet og får beskjed om free seating, men efter rad 6 för att jamna ut väkten på planet.

Påsan og PCn går i hattehylla mens jeg sklir ned på 6D - en glitrende midtgang. Jeg puster ut, og inn, øynene går igjen... og opp og rett inn i stolryggen foran meg. Jeg ser på en reklame der en maistake er avbildet. Typisk midtsommer tradisjon. Men, denne reklamen har en ny og ukjent tvist litt utenom det vanlige..


Om du nå sitter igjen med - hva skjedde nå? Jo, da tar du en titt på linken som var å finne i liten skrift på klistrelappen: potenslinjen.se (obs, vokt dine øyne for sterke bilder - og eventuelle latteranfall). Altså, denne her SAS, denne her tror jeg IKKE dere ville klistret på stolryggene i flystallen deres. Nei, dette er siste pust i lokalflyene spør du meg!

Jeg tiltet plutselig forover i stolen. Snuta på propellen 45 grader ned. Nå skal jeg, PCn og påsan hente kofferten å dra "hjem" til hotellet. Godt jeg har gratiskuponger i baren, dette kunne blitt dyrt.

---

Diverse bildedokumentasjon fra utflukten: gate til parkeringsplassen.

1: Utsikt fra gate
2: Det er rett så trivelig på parkeringsplassen, vi følger skiltene og går rett frem
3: Via en innsjø og ok regn er det et lite stykke med tak. Ca en km.
4: oversikt over parkeringsplassen. sett fra flytrappa

8. juli 2012

Del 20: Alle veier fører til Rom (2012-06-19 - en tirsdag på kontoret)

Situasjonsfakta:
  • Jeg befinner meg på Oslokontoret.
  • Jeg skal reise til Midtsverige neste uke.
  • Jeg skal booke reisen.
Denne aktiviteten er noe som i utgangspunktet gir meg eksem. Jeg misliker sterkt å booke noe som helst. Enten er webapplikasjonen svært lite brukervennlig (du må bare ikke tro at vi kan bestille rett fra tilbyder av transport) eller så får du snakke med en over middels prosessorientert kundemis..behandler som på ingen måte ønsker å gjøre dette på raskeste eller mest effektive vis. Dette er ikke for meg.

Uansett, denne gangen skulle det vise seg at det kan toppes. Til de grader.

For å gjøre en lang historie kort, med nye situasjonsfakta etter 3 samtaler med en reisemishandler og uendelige google søk - 4 timer etter:
  • 7 flyet fra Oslo har sluttet å gå, det har også alle sene avganger retur Oslo
  • 3 av 4 avganger fra Arlanda til/fra Midt-Sverige har sluttet å gå
  • toget har endret rutetidene Arlanda til/fra Midt-Sverige, og lar seg nå ikke kombinere med avangene fra Oslo
Dette gir besværligheter og gjør i praksis at jeg ikke kommer frem før jeg må returnere. Jeg vurderte f.eks å stå opp kl 03:00, kjøre leiebil til Gøteborg og fly et privateid selskap videre.

Her endte vi:
  1. UT: OSL-ARL -> fly
  2. 7 timer opphold på Stockholmskontoret mens jeg venter på å få reise videre
  3. Videre fly fra avsideliggendes flyplass i Stockholmsområdet til Midt-Sverige
  4. Jobb (!)
  5. RETUR: Lokaltog
  6. Bytte av tog til ekspresstog mot Arlanda
  7. ARL-OSL -> fly
Noter deg at dette er da min vei til jobben. Det vil si at min velvilje er i ferd med å ta slutt og arbeidskapasiteten reduseres betraktelig. Jeg brukte faktisk lengre tid på reise enn jobb denne gangen. Om dette er effektiv utnyttelse av ressursene? På ingen måte.

Det er tydelig at det snart er sommer, og noen har startet.

2. juni 2012

Del 19: Air Grand Prix (2012-05-25 - en fredags efta)

Igjen får jeg bekreftelse på hvor jeg befinner meg - I nowhereland

Idag tok jeg meg selv i å tenke at jeg faktisk kjenner rimelig mange folk i Midt-Sverige. Vi snakker da om folk på kafe, bar, resturant osv. Tonen er ekstremt løs og ledig uansett hvor man går. Mulig det er fordi jeg er en kjenning i staden nå  utenlandsk og eksotisk som jeg er - men jeg velger uansett å tro at det er en generell fin bygdestemning i staden.
Dog, det er helt åpenbart at det ikke bare er i selve staden. Dette gjelder visstnok også transporten til og fra Midt-Sverige.

Jeg sitter på flyet. Ganske nærme optimal 1C posisjon. Det vil si jeg sitter langt frem og har midtgang. Jeg har også ved tidligere anledninger merket meg med at noen av flyvertinnene
er spesielt løse i snippen på denne flygningen (oppfordret folk til å spise høykarbo og sukkerholdige blåmærmuffins foreksempel), og jeg merket det idag også. Det var fredagsstemning rett og slett. Ingen manus fra SAS sentralt - det var helt sikkert.

Og så, akkurat idet vi har fått beskjed om å feste setebeltet og skru av all elektronisk utstyr: Flyvertinnen begynner nå på en engelsk versjon av "takk for at du flyr med sas" rutinen. Dette er helt uvanlig. I tillegg til at hele meldingen er litt over godkjent casual, så har den en litt åpen slutt. Den henger liksom i ...luften (sorry).

Jeg begynner å lukte ugler i mosen. Og ugler, det kom med den svenske versjonen...
"Ja, det var dags att säga adjö för nu, och välkommen tillbaka till en underbar sommar i Stockholm! Det är bara så grönt och vackert som vi har längtat efter. Vi hoppas att ni hade en
trevlig resa med oss och vi kommer att säga adjö på det här sättet ..."

"Du GRÖNA du blablabla STOCKHOLM..."
DAMA SYNGER! Ho synger for FULL hals! Type skriker i mic'en, og ho er på ingen måte noen avdanket superstjerne. Vi snakker bygdegrandprix i beste fall. Panikken brer seg i kabinen.
"FÖR SOMMAR OCH VARMA DAAAAAGAR!..."
Jeg ser bort på ho ved siden av meg ved vinduet. Vi har begge sunket 20 cm ned i setene for å slippe å ha øyekontakt med denne klovnen som står der fremme og driter seg ut herfra til  verdens ende. Ho lener seg over og sier med middels høy stemme "För at säga så här,den där har jag aldrig hört förut!".
TRÄD HAR BLAD OCH VI ÄR SÅ GLAAAAADA..."
Ja for dama skriker på ho. Vers på vers på vers. Mulig inspirert av Eurovision påfølgende dag, ikke vet jeg. Og folk har våknet fra fredagssnoozen, tørket sikkel og kommet til live - i  sjokk. Fra kapteinen sa 10 minutter til landing, så sluttet ho når vi landet. Trek ifra 2 min så sang dama i 8. Det er 10% av flyturen det!

Dunk.

Vi lander. Folk klapper. man skulle tro vi var på charter til Grand Canaria.
Aldri har så mange dresskledde fredagspassasjerer snakket med hverandre på vei ut av flyet!
Jeg kjenner jeg trekker pusten. Folk ser litt rundt på hverandre og lurer på hva i alle dager hun godt voksne (les: sannsynligvis rutinerte) flyvertinna i mikrofonen der forers i midtgangen driver på med. Og så kommer det.

1. juni 2012

Del 18: HALLELULJA (2012-06-01 - en tung fredags efta)

For å si det sånn - jeg ELSKER å ha gullkort.
La meg ALLTID være med i oppovernesegjengen.


Idag kom den ULTIMATE bekreftelsen på at dette er GULL verdt (sorry, klarte ikke la være).


Et bilde sier mer enn 1000 ord, jeg kjører slideshow (beklager uklarheter, de ble tross alt tatt i fart)


A: Terminalen på arlanda. Jeg skal fra innenlands til utenlands. Høye heler og ca 20 minutter lett jogg (uansett hva de sier) med rullekoffort.Halve denne strekningen er... utenlandsterminalen (ref utenfor gate 11 til midt imellom gate 1 og F26)








B: Første bilde, tatt ca ved gate 11 - retning bakover mot innenlands


C: Neste bilde, samme lokasjon, mot målet



D: 50 meter lengre mot målet



E: Endel meter enda nærmere. Ser du langt der nede? til venstre? der det er tomt? hva tror du det står der...



F: Jada. Det er korrekt.




Og dette er alle vi som er der. Meg og disse stusselige oppovernesene.



Og vi skal bare hit. I den svære køen. GOD HELG!


30. mai 2012

Del 18: Prøv aldri å være smart (2012-05-30 - en onsdags morgen)

Puljekjøring på flystripa: Check
Europark har fikset skiltene i parkeringshuset så man ikke trenger leite i blinde etter parkering: Not Check
"Tilfeldig" kroppsvisitering i sikkerhetskontrollen: Check
Merket: Not Check (50 min)
Glemte meg bort i loungen og måtte løpe til flyet. Hvilepuls: Not Check
Sete langt frem i flyet: Not Check
Fullt fly: Check

Ta de to siste kombinert, så har jeg et bagasjeissue. Jeg har alltid to stk: Rullekofforten og PC veske. Tunge som rakker'n - ikke rart jeg har gått over til støttemedlem på Elixia forresten, når jeg tenker meg om.

Uansett.

Ledige plasser og bagasjeplass foran i flyet over oppovernesene: Check
Ledig bagasjeplass bakover i flyet: Not Check

Så, jeg kjører 15 kg markløft og schmetter trillekofferten rett inn på en svær plass over oppovernesene.

Finner plassen. 23 C. Flytur. Sove. Dunk.

"Velkommen til Stockholm Lufthavn Arlanda. Vi kan informere om at det også er mulig å benytte den bakre exiten idag. Ha en fin dag!

Topp. Jeg kom sist av flyet. Terningkast 1.


PS. det sitter en artig amerikaner og snakker sånn her inn på en opptaker eller noe sånt på telefonen: "So. can. you. tell. her. that. the. meeting.... is. postponed. Period. Thank. you. ...... John. " Walky talky er back in fashion eller?

23. mai 2012

Del 17: Part2 - På reise uten kundeskjørt (2012-05-02 - en torsdags efta)

Dette er for dummies:
Vennligst stå bak den røde linjen
Please stand behind the red line
Altså. BAK betyr ikke mellom de 100 koffertene som ikke er dine og den røde linja. Bak betyr å stå der du faktisk kan LESE den teksten.

Memo to self: alltid, alltid, alltid rutefly.


Del 17: Part1 - På reise uten kundeskjørt (2012-05-29 07:35 - tidlig en søndags morgen)

Her for en liten stund siden var jeg ute å reiste på en helgedag. Det var i forbindelse med en kombo av jobb og fornøyelse. Jeg skulle til utlandet. Sydover. Altså ikke Sverige.
I denne forbindelse oppdaget jeg at det var det flere som gjorde. Oppovernesene tar nemlig med seg oppoverfruene på tur i helgene. Sannsynligvis bruker de Eurobonuspoeng og for å opparbeide nye hjemmebonuspoeng. Stereotypisk kan det se ut som det er disse trekkene vi kjenner dem igjen på...

-menn på 50-60
-gift med (selverklærte) fine fruer
-sannsynligvis reist med fly ca 90% ukene i sin jobbkarriere (med vilje eller uvilje, det skal jeg ikke spekulere...for mye i)
-de har svart belte i å reise - ingen over, ingen ved siden.


Ankomst OSL søndag morgen. Alt går på rutine. Sikkerhetskontroller, heis til lounge, blir hilst på ved navn av damene i loungeskrankene, parkerer bagasje, henter frokost, henter avis, parkerer meg selv. Idet jeg inntar egg og juice med et halvtrøtt øye ned i avisen begynner jeg å høre endel unormale lyder i omgivelsene. Det er hint av utålmodighet, pipestemmer og viktigperi. Jeg liker det dårlig.

Jeg observerer at det er par i loungen. Dette er MEGET uvanlig og dermed overraskende enkelt å oppdage som unormalt - litt ulikt resterende deler av samfunnet. I min umiddelbare nærhet har vi et eldre ektepar på en sofa. Oppoverfruen prater uavbrutt, oppovermannen er lugn og leser avisen.

"Blablablablabla...bla...blablablabl....a...bla"
"Mm? mmhm.. huh? aaah... mmm... Hva? ah. mmm... "
Oppovernesa blar videre i avisen, oppoverfrua bruser i sjokkgrønn "DOLCE OG GABBANA" fra høyre skulder, via brøst, til venstre hofte. Det er umulig å ikke få med seg at ho har på seg paljettbelagte vestkantklær. Og ho snakker videre...
"Det var mange svenske i kosmetikken"
"Mmmm mhmm?"
"Det var mange svenske menn, som ekspiderte altså så blablablabla...."
"Mmm"


Det sitter et annet par litt lenger bort. Rimelig likt i karakter ville jeg påstå. Også denne frua er tydelig oppesen av å være på selveste loungen. Det der med VIP tror jeg de tar helt personlig. Jeg er faktisk helt sikker. Akkurat som om de har gjort seg fortjent til denne luksusen i hverdagen etter alle disse årene der mannen har reist.

 Mannen styrer mot kaffimaskinen.

"LAGER DU EN CAPPUCINO TIL MEG OGSÅ, GEIR?"
Det er 3 meter mellom de og foruten det andre oppoverparet så er det ikke mye annen lyd å skryte av i loungen. Mannen svarer rutinert:
"En dobbel?"
"EN CAPPUCINO"
"Ja, en dobbel?"
"En C  A  P  U  C  I   N  O"
"Ja,..dob...."
Fruen avbryter han;
"En cappucino, Geir. DOBBEL!"


Jeg er imponert. Geir er helt rolig. Dette har han gjort før. Han har rett og slett falt til ro med hele opplegget. Bare han kommer seg til sydligere strøk et par dager nå så kan han reise ut igjen og få fred.

Oppoverfrua holder det gående.
"Blablabla...spurte du om det var langt til gaten"?
"41" Kommer det uten å lee en muskel fra bak avisen
"Ja, var det langt?"
"Hva står det på skjermen da?"..han ser over brillene.
Oppovernesa veit selvsagt at OSL er Europa's fluevekter av en flyplass og uansett hvor han skal holder det å folde avisa idet status beveger seg mot boarding.
Fruen har reist seg og står en hel meter borte fra sin mann.
"DET STÅR INGENTING!" kommer det med minst 20 db for høy tone (evt. støy).
Hun skal freshe seg og tripper bortover gangen med Fendiveska idet ho snur seg mot skjermen igjen.
"Nå står det GO TO GATE altså!"
Fruen sine steg speeder opp mot ei dør. Det er ikke veien til toalettet.
"Det er goood tid" kommer det fra bak avisa

Fruen, mot rett dør nå, sakker av. Klikklikkklikk ..klikk...klikk..

Oppovernesa senker skuldrene. 5 min aleine.

Jeg puster også tungt og lettet ut. Geir og Oppovermann, hold ut. Bare 2-3 dager. Pust.

Del 16: En tidlig vurdering (2012-05-23 06:19 - en onsdags grytidlig)

Jeg er tilbake på 7fly kjøret. Det er tidlig. Det er faktisk helt umennesklig tidlig. Jeg trodde det var tidenes spøk idet klokka ringte og jeg såvidt hadde klart å opparbeide meg sovesveis. Jeg tror ikke jeg hadde rukket å snu meg siden jeg omkom 4 og en halv time tidligere.

Det ble dermed store utfordringer med å holde seg våken på flystripa. Selv om det naturligvis hjelper med strålende sol og trafikkfrie veier så måtte jeg kjøre på med flere tiltak for å komme meg helskinnet gjennom uten å måtte sove de anbefalte 15 minuttene på Kløfta og blåse tidsskjema fullstendig. Om du tilfeldigvis passerte en bil sånn plussminus 05:45 i dag morres i nordgående mot OSL med vinduet på fullt gap og skrikende allsang til Dolly Parton sin slager "9-5", ja da er jeg rimelig sikker på at det var undertegnede du passerte. Hva kan jeg si - alle midler taes i bruk.

OSL-ARL 07:00 er pendlerflyet deluxe. Har nå parkert på loungen og rukket å kaste i meg en provisorisk frokost bestående av VM i posjonspakninger. I min umiddelbare nærhet er det to som tilfeldigvis har møttes og hilst, og begge skal til Stockholm. Begge har proklamert hvor ulidelig tidlig det er. Hadde jeg ikke vært så trøtt at gluggene ikke klarte å svinge mer enn 10% i alle retninger hadde jeg kanskje nikket bekreftende i deres retning.

Sålangt synes jeg rutinen har fungert rimelig greit...
  • Flystripa på tiden og til under halvliteren på mila - check
  • Fast plass på 4F - check
  • Fast track uten kø - check
  • Fast track uten å bli klådd på - not check
  • 40 min merket nådd - check
  • Skattefrie varer til mine svenske kollegaer - check
Sett bort ifra at jeg vant pulja mi på flystripa. Det er ikke lurt. Regelrett dumt. Idet jeg kikket i bakspeilet på vei ned i P10 så hadde jeg den saueflokken bak meg. Bare SUV'er. Og så meg i Golf'en. Jeg tipper at 90% av dem er på mitt fly. Vi som tajmer morgenkvisten. 

So far so good. Nå skal jeg sove med de andre SUV sjåførene på flyet. Posisjon: hodet bakover, hake ned, åpen munn, DN på fanget. Check, check, check.

(Sorry, uskreven regel blant oss oppoverneser å ikke ta bilde. Vi se'kke ut)

26. apr. 2012

Del 15 part 2: The accident(s) (2012-04-25 20:05 - en onsdags ettermiddag)

Oppdatering i sengeknekkesaken: Sengen er under rep. Se bildedokumentasjon



Etter siste dags hendelse har jeg observert at begrenset alternativer for årsak til en slik hendelse i blant de rundt oss. Topp 5 grunner, i vektet rekkefølge:
  1. Heftige runder i forbindelse med seksuell aktivitet - med en partner
  2. Hopping i sengen 
  3. Ingen
  4. Ingen
  5. Ingen
For det er ikke en sjel som trudde på at 56 kilo hadde klart denne oppgaven på egenhånd.

Den streiteste og mest ordentlige på mitt team, straks ved pensjonsalderen:
"Hva? men jeg trodde du var alene igår jeg?!"
Tett etterfulgt med; "du vet det er slike singelturer som arrangeres?"

Kunde, i begynnelsen av et seriøst prosjektmøte:
"Jasså, det var en fin kveld igår da skjønner jeg?"

Begge disse to eksempelutsagnene var basert på at de også visste at jeg ankom hotellet like før midnatt, og at jeg reiste alene.

Oh well. I wish!

25. apr. 2012

Del 14,75: Streitingen part 2 (2012-04-23 21:15- en tirsdags kveld)

Jeg satt lengst frem i flyet igjen idag. Begynner å bli bortskjemt.
2D (ingen 1D eksisterte "naturlig" nok). Og hvem sitter på 1C? (altså, ved siden av meg ) Jodda! det er han dressfyren fra et par uker tilbake, Streitingen!! Og nå er han slettes ikke noe dressfyr. Han ser ut litt mer som en slabbedask faktisk. Og han har bytta pottisen med bok.

Jeg tror han glapp på den jobben.

Del 14,5: Streitingen (2012-04-10 21:10- en tirsdags kveld)

(forsinket innlegg. denne ble borte på verdenswebben)

Det satt en kar ved siden av meg på det siste flyet. Dvs vi kjørte standard med meg i midtgang, tomt i midtplassen og han ved vindu. Grei start.

"Captain. Ja, da har jeg faktisk fått beskjed om at vi har boarding completed, 15 min før tiden. Vi venter på lasten men er straks klare til avreise"

Karen satt krumbøyd ved vinduet og enset ikke engang at jeg slo meg ned. Han så ut som han ville se viktig ut. Du vet, type litt for kjedelig dress, litt for streit skjorte og nyklipt som om hans mor hadde bestilt både frisør og sveis. En streiting altså. Jeg anslår alder til... 25.

pause.

Idet jeg har rigget meg til med 3xnorske aviser og musikk på øret går opp for meg hva streitingen sitter krumbøyd over. Jada, han spiser pottis. So what tenker du? Yes what tenker jeg. For det er ikke noe småtteri. Det er sånn kingsize påsa fra Estella vettø. Sånn gigapåsa sitter han der og gafler i seg med stor iver. Og siden du prøver å se så forbaska viktig ut så skal jeg si deg en ting - det imaget røyk der.

"Captain. Ja, da har vi et teknisk problem med en hitch som ikke fungerer men det er tekniker på saken. Antar noen minutter ekstra. 5-10 min."

Ikke en muskelbevegelse ekstra fra høyresiden ved vinduet. Skiter vel i at vi er stuck i en blikkboks i 25% ekstra tid. Der går opp for meg at denne kingsizepåsan fra Estella nok er middagen til streitingen.Jeg anslår ny alder til 23.

"Captain. Ja, det ser ut til at det tar litt ekstra tid men de mener oddsen er gode for at det kan løse seg. Jeg vet ikke helt hva det er for noe de jobber på men vi skal vel gi det tommelen opp"

Oddsen er gode? Hva betyr egentlig det i minutter? og Captain driter i hva de mekker på eller? Så om titanic har kun en mottor og halve rompa under vann så er det greit så lenge noen sier at oddsen er god?
....Fabler såvidt litt om hvorfor han ser så pådratt streit ut..


"Captain. Ja... det er forresten ikke noe sikkerhetsmessig de holder på med...altså. det er noe lastegreier. Men slapp av, ikke noe sikkerhetsmessig... altså."

...sikkert.

"Captain. Ja... Vil dere ringe noen plass så er det bare å skru på alt av elektronikk. Det drøyer litt til"

... ah. så litt betyr altså mer enn 10 minutter. Mottatt.
Jeg har gjennomskua streitingen. Han har garantert vært på jobbintervju. Jeg tipper han har vært på jobbintervju i Stockholm og nå skal han hjem på gutterommet.

På dette tidspunktet har vi vært i flyet like lenge som flyturen varer totalt sett.

"Captain. Ja, vi trenger ikke bytte fly visstnok. Det kommer å gå bra"

Litt=30min

Del 15: The accident(s) (2012-04-24 22:55 - en tirsdags kveld)


Jeg har ny rutine. Seneste flyet til endelig desinasjon etter en liten time på oppoverneseloungen på Arlanda.

Taxi på endestasjonen: samäkning (på norsk, sitt på med noen andre og spar noen kroner). Lessons learned fra dagens tur er soleklar - ikke samåkning igjen. Hvorfor? Fordi vi var 4 i bilen, og en av dem hadde åpenbart slept en så ufyselig fis at jeg, uten den minste tanke på å bli anklaged for å være den skyldige, heiv meg etter vinduet og fyrte det ned. Det var 3 grader ute. Jeg satt foran og de to tyskerne satt bak. Og frøys.

Men sånn gåre!

Anyways.

Jeg ankommer hotellet som normalt. Sent. Vanlig rutine; Sjekkinn, rask småprat med venninnene mine i resepsjonen, opp på rommet, toalettmappe på badet, klær i skapet, lader i veggen. Den der samme tralten der jeg "flytter" inn hver gang for å slippe å ALLTID bo i koffort.

Jeg bestemmer meg for å legge meg. Trøtt som fan. Tar en runde med rutineoppgaver på baderommet og går tilbake og rister litt i putene på senga. I am ready!

Seng nummer ørten i føljetongen.
Her skal natten tilbringes!


Og hva skjer?
Joda, idèt jeg lettere henslengt (normalt, ikke overdrevet på
en sånn 14is type of way) slenger meg nedpå senga i grei og normal "skitt så deilig det skal bli å legge seg"-stil så  tror du ikke at senga KNEKKER da? KRÆK! altså det hørtes ut som du skal fyre opp bål og du knekker noen kjepper for å få igang sakan før massiv ved hives på toppen. Kjepp knekt i to hørtes det ut som.

Stillhet (hva i huleste...)

Stillhet (det var ikke...?)

Stillhet (du kødder...)

SPRUTLATTER! Joda! senga schnørra. Jeg bøyde meg akkurat ned for å sjekke tingenes tilstand og jaggu er ikke selve bærebjelken midt under senga knekt. Den henger riktignok i ei litta flis, men den er ikke noe å sette penga på i tyngdekraftsammenheng.  Jeg har steike meg klart å knekke senga!

Knekken. midt på. Beklager opp ned. det var sånn bildet ble tatt her fra senga


Ok. dilemma:
A: si ifra og få et nytt rom? Nå har jeg jo allerede liksom
flyttet inn her på 314, så litt lite interessant i å fløtte også
B: satse på at den holder natta gjennom


Jeg valgte B, så A.

"Hei! du det er meg! Haha! Duuu... liten sak her. Hæ? ja, 314. Nå viser det seg sånn at jeg har klart å KNEKKE senga (latterkule) og lurer litt på - hvordan håndterer vi  egentlig det?

*latterkule i andre enden*

Enden på visa: Hotellet er fullbooka, jeg ligger nå her i senga - musestille - og prøve å kjenne om det er noe svikt. Batteriet går ut om 5 minutter men jeg tør ikke bevege meg  for å hente lader i frykt for at hele greia går sammen.

...håper bare ikke det blir noe drømming av aktiv karakter.
Da ryker den siste flisa!

14. mars 2012

Del 14: 7-flyet (2012-03-13 07:43 - en tirsdags morgen)

OOOOOOG vi er tilbake på 7-fly kjøret.
Kjørt stripa i en bra pulje idag. Taxi i lead. Helt perfekt.


Jeg fysisk kjempet meg gjennom turen til OSL med fyrstikker under øyelokka og musikken på fullt etter ca 5 timer på puta. Det er for lite for sånne for meg. Vi liker 10 timer. Og 50% av dette tar altså sånne som meg kun såvidt helskinnet gjennom turen til Norges hovedflyplass fra bysentrale strøk. Såvidt.

Jeg nådde merket denne gangen også. Gamle kunster svinner ikke, blir som å sykle. Parkerte spot on på tiden med god margin på å nå 40-minutter'n. Men det ville jo blitt for lett. Istede fikk jeg gleden av å tilbringe tiden sammen med en halvlubben og i mine (fordomsfulle) øyne lettere  tilbakestående mann i sikkerhetskontrollen (nei, jeg kan ikke trekke det til sexylubben - og det er ikke kiloene som gjorde utslaget).

Jeg har denne morgenen nemlig bestemt meg for å strippe maksimalt av det jeg gidder, og har til og med tatt av meg sko. Med andre or - det er NADA som kan gi utslag gjennom metallslusa. Men jeg burde lukta lunta... Det står TO stykker på andre siden av dørkarmen. Ei tyggisdame som kjeder seg helt enormt, og så denne kammeraten. Og jeg burde skjønt at han var ny for det er INGEN som er så smørblide kl 06:30 en tirsdags morra. OG mens han spinner hodet nærmere 200 grader rundt for bekreftelse av tyggisdama lirer han av seg "du har blitt valg ut til en tilfeldig kontroll. Er det ok at jeg sjekker eller vil du helst at hun (red. anm: tyggisdama) skal  gjøre det?"

DING! feil beslutning nummer to kommer her: "Samma det, så lenge det går raskt!".
Jeg mener, hvor dum går det an å bli - jeg så det jo...


Og der står jeg da. Og blir befølt av sikkerhetskammeraten. Unødvendig lenge - det skal jeg bare ha sagt. Opp og ned, ned, bort, opp, nedopp - rundt - foran bak, opp, ned, armer og bein forsider og baksider. Helt til undertegnede gikk tom for tålmodighet da han kom med to flate lanker i retning brystparti - da slang det en bemerkning om at nå fikk det holde og vesentlig med øyehimling til de andre oppovernesene i gullkøen.

"Random check" - nettopp...Merket røyk der i allefall.

Boarding. Gullkort opp av lomma. Ingen bekymring - forhåndssjekka: 10D. Huskelappen klemmes ut av slusa på gaten: 10A. Vindusplass. Not happy. Det renner av en syrlig men høflig kommentar til sminkedokka fra SAS på gaten. Gullkort, early checkin, preseating, preferanseprofil på Eurobonus. Her har jeg sagt ifra 5 ganger at jeg vil ha midtgang, og allikevel... pust.

5 meter lengre ned i gaten møter jeg en tidligere kollega som ved flere anledninger har frontet forslag av noe mer romantisk art - nedstemt momentant ved hver anledning. Vi står der som sild i tønne, klokka starter fortsatt på 06:ettellerannet, gluggene er på 2/3 kapasitet og jeg har fortsatt ikke fått tak på kaffe - og jeg småprater. Og akkurat når det begyner å bli litt i overkant for meg - så skjer det som måtte skje: Noen slepper en fis. En eller annen smarting slepper en smyger. En badass gasslynge som fyller sildetønna til randen. Og der står jeg med denne tidligere dumpa relasjonen og prøver å se uanfektet ut. Gud bedre, hvor mye må en stakkar tåle?!

Inne i flyet. Og det viser seg straks at vindusplassen faktisk ikke er en vindusplass. Hurra tenker du? Nei tenker jeg. For det er en vindusplass, det er bare ikke noe vindu der - selvsagt. Det burde jeg jo ha skjønt (!). Som om jeg ikke har nok angst for å sitte innesperra på en 3'er rad på generelt grunnlag, har jeg nå fått nærmeste nabo en plastvegg der vinduet var påtenkt (se bildedokumentasjon). Jeg kunne like godt ha sitti på dass. Målt i dagslys og kvadratmeter hadde jeg fått mer ut av pengene comfortmessig der. SAS - strek i regninga!



Vi skal lande. Det viser seg nå at lufta ikke er fri for alle. Kapteinen forteller at det er kø på Arlanda og vi er aller aller aller bakerst i køen og skal sirkle inn Stockholms luftrom inn i evigheten før vi skal lande. Kø? før kl 8 om morran? Ta meg bak... Det er rimelig begrenset hvor mange desinasjoner som har klart å  fylle opp morratryner og sende til ARL fra verdenskartet så tidlig en tirsdag. 

Neste gang tar jeg kveldsflyet.


8. feb. 2012

Del 13 - Å komme hjem (rettelse)

Tidligere ikveld ble følgende oppdatering lagt ut på disse nettsidene:

"jeg er på fornavn med innehavere av 5 resturanter, 3 bartendere, 5 resepsjonister og 1 taxisentral"

La meg få rette på det. Vi snakker istede om 5 bartendere, hvorav en av dem ikveld gav meg siste delen av regningen gratis og den andre proklamerte hvor hyggelig det var at jeg var der hele tiden.

Beklager. Verden blir utelukkende mindre.

Fremtiden i noen andres hender

Kjære mor og far.

Jekk ned forventningene til fremtidige barnebarn, eller rett og slett stryk det av listen. Stuepiken på hotellet har nemlig forstått det for lenge siden...

Del 13: Å komme hjem (2012-02-08 19:50 - en onsdags kveld)

Hah!

Der lurte jeg deg tenker jeg. For om du trodde dette skulle bli noen slags sukkersøt kosestund om å komme hjem på soffan etter en lang arbeidsuke i det store utland så blei det kraftig skivebom!

Det begynte på Arlanda tidlig anno tjuetolv. Jeg var på utreise. På vei bort fra mitt hjem. Der jeg oppbevarer min seng, påkledning, nødvendigheter og fotografier i papirutgave. Jeg kan nå meddele at jeg ved flere (antatt >10) har blitt tatt på fersken i å ha fraskrevet meg mitt hjem som hjem. Følgende uttalelser er eksempler på hva som har gått via et uoppmerksomt stemmebånd og ut i verdens luttre øre den siste tiden:

"Jeg ringer deg når jeg kommer hjem, jeg!" (to tilfeller)
"Jeg skal bare hjem å pakke ut"
"Jeg tar med skiene hjem"
"Skal vi gå hjemover?"

Nei, ikke Oslo. Alle refererer til hotellet. Rom 341. Just det. Der jeg bor... tydeligvis. I tillegg har jeg også klart å lire av meg fraser som:

 "I Oslo er de..."
 "Når jeg er i Oslo så..."


OK.

Så, hvordan håndterer vi så dette?

Fakta:
  • jeg bor 3-5 netter i uken som igjen vil si 4-6 dager på reise
  • jeg tilbringer ca 80% mer tid med mine kollegaer enn min egen omgangskrets i tiden utenfor 07:00-17:00 ukedager
  • av 3x7=21 måltider i uken, så inntas ca 70% av disse på reise, 15-20% på resturant i Oslo og 5-10% i leiligheten jeg eier
  • jeg har gått til innkjøp av toalettsaker i notmal størrelse - de står fast i Sverige. På badet i leiligheten jeg eier står det et utall <100ml flasker. Treningstøyet er også flyttet ut av landet på fast basis
  • jeg er antatt 2 uker fra å få klem fra to av resepsjonistene ved ankomst og utsjekk
  • jeg er på fornavn med innehavere av 5 resturanter, 3 bartendere, 5 resepsjonister og 1 taxisentral
Full panikk.

For det har nå endret seg litt i mi casa. Å, förlåt, leiligheten jeg eier. Fra et hjem fylt til randen med planter, overfylt kjøleskap, lukten av nystektbrød og kaffe. Det som nå er å finne er nedstøvete kjøkkenartikler, tørrvare snarere enn ferskvare og råtten løk (noter deg: det tar en stund før løk råtner).Det har blitt en plass der jeg i stor grad pakker om kofforten. jeg ankommer, hiver klær i vaskemaskinen og rekker 10 minutter avslapning før reiseangsten kryper innpå igjen.

Helgene har blitt et slags rotterace for å prøve å squeeze inn mest mulig sosial omgang på kortest mulig tid. Og her kommer i stor grad prosjektlederegenskapene greit med! Vi snakker hakket før Gantt diagram fra fredag 1800CET til søndag 2100CET. 2100-2200CET benyttes igjen til pakking. Antalldager+1 skjorter, antalldagerx1,5 truser og sokker, reiseessentials og oppladet PC og Ipod. Alt dette før jeg drar "hjem". Til hotellet. I midtsverige.

Jättebra.

I morgen flyr jeg til Oslo. Kanskje nøkkelen fortsatt passer.

ps. Om noen ser meg på plantasjen på søndag i plastseksjonen - Gi meg en på trynet!