La meg si det først som sist. Jeg liker ikke å reise. Ikke fordi jeg er redd, får klaus eller noe annet panikkslagent. Jeg synes rett og slett det er kjedelig. Tidstyv. Transportetappe til noe jeg sannsynligvis kunne gjort en annen plass i disse trådløse tider. Allikevel reiser jeg. Hele tiden. Til kunde. Jeg flyr fra OSL, via kontinentet og til Gokk (Gud forby de måtte ha direktefly). Iført høye hæler, rullekoffert, et alt for svært headset rundt halsen, kort lunte og... kundeskjørt.
16. mai 2013
Lokasjon er nå SAS Business Lounge Helsinki. Og selv så kiip denne stua var i forhold til mange andre - så er jeg lykkelig. Oh sweet dispenser-Cola. I love thee.
Del 36: Morro var det - igår (2013-05-16 07:55 - En bakfull torsdag)
25. mars 2013
Del 35: Reiseabstinenser (2013-02-28 – En desperat, sen onsdags kveld på flytoget)
24. mars 2013
Del 34: Go to the other lounge (2013-02-27 - En lynrask kveld i FRA)
Men alkohol. Det måtte det bli. Jeg var jo sur. Tross alt.
Så. Primærbehovet dekket opp. Nå skal resten av tiden slås ihjel før jeg skal hjem til det glade langstrakte. Jeg var jo ny her på FRA og bestemte meg for å forske litt rundt. Nå er det jo litt slik at man helst skal følge en viss form for kutyme nå man er ute på oppovernese-lounger. Men denne loungen imponerte meg på fasilitetsfronten. Av key features kan nevnes:
- Røykerom
- Røykerom med møteromsfasiliteter (de er veldig glad i å røyke inne i midt-Europa)
- Båser til å snakke i telefonen
- Seksjoner for å snakke i telefonen (altså, lukkede telefonbokser)
- Arbeidspulter i et eget kontorlandskap. Med mulighet for å lade via USB plugg - only (schwing!)
- Egen dame som smurte sandwitcher på ordre
- Eksepsjonelt stort utvalg i drikke
- Kun EN damedo (sier kanskje mer om hvem som reiser mye enn om en kjønnsdiskriminerende arkitekt)
- OG, så til det jeg synes var mest interessant. Dette:
Flaks for meg så var min tid over når jeg fant sovesalen.
1. mars 2013
Impulsivt innspill: Dorutiner
28. feb. 2013
Del 33: Delay (2013-02-27 - En gretten tirsdags kveld)
Så satt man fast i høllet da. Også her da. Det er én plass å få alkohol her, utenom loungen der de ikke vil slippe meg inn idag fordi jeg måtte fly med et lokalt flyselskap og ikke Star Alliance. Så, her sitter jeg. Ved alkoholserveringen.
Flyet er en time forsinket.
Flyet mitt i FRA boarder derfor når jeg skal gå på dette. Jeg er misfornøyd.
Det er siste planlagte tur til høllet, og dette er måten å ta farvel på. Det er som et siste lille stikk i siden for at misnøyen skal få enda litt bedre grobunn.
Flyet er en time forsinket. Jeg er misfornøyd.
Impulsivt innspill: Polizei
Del 32: FRA – Trenger du egentlig en Sirkusmann? (2013-02-26 Tidlig en tirsdags mooorgen)
PS. Denne gangen fant jeg han ikke. Jeg fant dama hans. Jeg må si, det var ikke like hyggelig.
Del 31: Spesialbehandling? (2013-02-19 - En tirsdags ettermiddag)
26. feb. 2013
Impulsivt innspill: Reisepølsa
Det slår meg gang på gang, forbauser meg like mye og jeg fortrenger det like ofte - folk spiser utrolig mye pølse. Overalt. Når som helst. Hvor som helst.
Der jeg gikk på flytoget til morgen idag, var der en helt vanlig pølsemaker. Selveste hoffleverandør Narvesen. Jeg var for sent ute og løp på glattisen i hæler og rullekoffert - kundeskjørt og støle bein fra skihelgen begrenset dessuten skrittlengden betraktelig, og jeg var nok et artig syn blant trøtte morgentryner - men dette fikk jeg med meg. Folk stappet i seg pølse. Jo nærmere hoffleverandøren jeg kom, jo høyere tetthet pølsespisere noterte jeg meg. Med alt på. Det røyt utovet kinn og nesetupper. Rekesalat. Sprøstekt løk. Rå løk. Agurkmix. Sennep i tre slag. Ketchup i det dobbelte. Hambuegerdressing. Pølsedressing. French hotdog-dressing. Thousand Island kan vel i neppe kalles en dressing men på pølsa skal den. Med alt. Skulle tro det var graaaatis.
Klokka er før 8 om morgenen og folk spiser pølse til frokkost. Og her på OSL likeså. Uansett når jeg er her. Morgen eller kveld. På vei hjem i bil på julaften stoppet jeg for å fylle bensin. Da spiste også folk pølse. Knappe to timer før årets feiteste bonanza inntreffer, da spiser folk pølse. Et uendelig antall gris står i ovenene omkring i vårt langstrakte land, og folk dytter i seg pølse.
Det er helt utrolig.
Enten er det noe jeg ikke har oppdaget med denne gourmanden, ellers så er ikke folk helt folk. Men til deg som muligens ble sparket ut hjemmefra i all hast på morgenen; vær så god. Nyt pølsa!
20. feb. 2013
Del 30: Frankfurt - sirkusblazeren redder deg!. (2013-02-17 - En mellomlanding søndags kveld)
Jeg har vel tidligere ytret en mening eller to i noenlunde negativ retning rundt FRA. Og det står jeg fortsatt for. Men, denne gangen hadde FRA et ess i ermet. Om de hadde.
Synes uansett det er deilig selvkritisk å innse at det er behov for en forklaring av selve flyplassen. Da har du på en måte konstruert noe relativt lite intuitivt. Sjekk:
http://www.ifly.com/frankfurt-airport/terminal-map
17. feb. 2013
Del 29: Søndagsreise... (2013-02-17 -Søndags ettermiddag, en helgedag der altså)
24. jan. 2013
Impulsivt innspill: Optimal flyreise
Det er forresten rimelig provoserende å høre de roper opp CPH med umiddelbar boarding. Det flyet går ti minutter etter mitt, men hadde jeg stoppet i København på vei hjem hadde jeg vært hjemme om tre timer - og ikke om syv.
Boarding!
Del 28: Om å befinne seg i midten av Europas smultring (2013-01-24 17:10 - en torsdag)
Jeg er altså tilbake i midten av smultringen, høllet, for andre gang.
Denne gangen har jeg sett noe mer enn innsiden av hotellrommet. Følgende sightseeing kan krysses av:
- Baren på hotellet
- Hotellrestauranten
- Vårt lokale kontor - der jeg har observert minst 7 personer
- Kundens kontor - som forøvrig hadde en relativt glossy fasade med skiftende neonlys (det er de forresten ikke alene om her, jeg vil si på grensen til populært det der)
- Innsiden av tre taxier
- En italiensk kneipe langs veien
- En gatekjøkkenlunsjkafe...
- ...og området de 50 meterne det var å spasere til gatekjøkkenlunsjkafeen fra kontoret
Uansett. På disse dagene, og gjennom de ovenstående fantastiske opplevelsene, har jeg gjort meg noen lokale observasjoner.
Maten er ikke noe å skrive hjem om. Lunsj igår: Varm chevresalat. Fire svære stykker med chevre, noe som lignet en halv gris i baconformat og salatblader og så... som i alle de andre salatene - egg. Jada. Egg liker de veldig godt her. Et annet eksempel ble levert på hotellrommet mitt i går kveld: Hake, på en seng av kokt purre - med brun saus og.....passjonsfrukt? Da kan du like gjerne slutte å prøve og heller lage burger altså.
Servicen er også eksepsjonelt dårlig. Vi ventet 1,5 time på middag dag 1. Dag 2 ventet vi én time men da fikk vi også feil forretter og halvspist brød. Når maten kom fikk vi kniver som såvidt kunne kappe en skrelt banan i to, 10 min etter maten kom. Lurer på om de rett og slett er litt uorganiserte? Begge dagene hadde vi type fire sporadiske servitører å forholde oss til, på fire forskjellige språk, som vimset rundt og så stresset ut - med bare oss som gjester. Jeg er ganske sikker på at de prøver å kompensere med store porsjoner.
Burgunder er også stort her. La meg gi et par eksempler:
- I går ble jeg introdusert til en svært smart mann. Litt halvtykk og med sidesveis. Like dog, jeg likte han godt. Men, det var såvidt jeg klarte å fokusere. Mannen stilte faktisk opp i lilla skjorte, og matchende lilla slips (ja for alle går i slips). Og dette er jo ille nok i seg selv sånn til hverdags tenker jeg. Men, så er det lunsjtid og min nye kammerat overgår seg selv og presterer å dra på seg en burgunderrød KÅPE! Med skulderputer og det hele. I tillegg rakk den heeeeelt ned til ankelen. I alle dager? Enten er den kåpa der fra 80 tallet, eller så blingset han og gikk på dameavdelingen. Jeg visste ikke at slikt var å få tak på lenger jeg?
- Og som om ikke det var nok, så dukket en kollega av meg opp i turtleneck idag. Rettelse, en burgunderrød turtleneck. Den eneste som komme unna med høyhalser, det er Seinfeld. Og det var på 90-tallet.
De har da bemerkelsesverdig ukledelige olabukser på den mannlige befolkningen? Eller, alle bukser vil jeg si? De er litt vide i både lår og legg, dras godt opp over hofta og stopper minst 5 cm for høyt opp på beinet - altså over ankelen. Jeg får assosiasjoner til gammelmannsstump. Type, de er litt flate og dårlig med futt i. For våre eldste pensjonister er det selvsagt greit, men for unghingster? Tror ikke det gjør helt susen altså. Og de som har gått for en litt tightere modell - de har også dratt den møysommelig oppover ryggen så man får en slik nydelig stjerneform midt i røven. Men, for alt jeg vet går dette rett hjem på hos det motsatte kjønn.
Det lukter også relativt vondt. For her i høllet i midten ligger de littegranne etter. Jeg tok meg selv i å bli rimelig forfjamset idet jeg oppdaget at her kan de faktisk røyke inne. På bar, på kafé, på kontoret. Jeg fikk skyss til hotellet av turtlenecken igår, og idet jeg satte meg i bilen ble det tydelig at det var ganske allright å røyke der også. Hadde det ikke vært for at han er relativt lite løs i snippen og det faktum at det var endel minusgrader på utsiden, så hadde jeg glatt valgt å henge huet på utsiden av vinduet med tunga til slips - gispende etter luft. Meg og den andre bikkjene. Tenk i bilkø, så kunne jeg og bikkjene hengt ut fra hver våre biler og sett medlidende på hverandre med panikk i blikket. Let me ouuuuuut!
Og for å toppe det, så snakker de ikke engelsk utenfor hotellet heller. Jeg har innført tegnspråk. Det kommer man overraskende langt med.
Langhelgen her er på hold. Jeg satser på å bli positivt overasket ved en senere anledning.
Nå drar jeg ut på europas melkerute med Oslo i enden.
Del 27: Bortreist med steinalderens frihet (2013-01-24 - en torsdags lunsj)
I grove trekk er det 16 år siden sist har jeg resonnert meg frem til. Jeg føler meg naken, isolert, kunnskapsløs, hjelpesløs og fri på en gang. Jeg er nå på dag # 4 uten tilgang til bærbar multimedia. Jeg reiste fra mobilen. Ekstremt praktisk på reise skal jeg fortelle. Idet jeg trådte inn på flytoget hjemme fant jeg ut av det. Hva gjør man? Satser på å rekke neste tog og risikere flyet? Eller kjøre på. Altså - det er sikkert et hav av fjortiser der ute som hadde gått av toget med separasjongsangst og frykt i hvitøyet, men jeg tok toget. Jeg tok beslutningen om fire dager uten dingsen selv min far nå går rundt med til alle døgnets tider.
Hadde jeg ikke hatt så stort tap av hjerneceller etter den latterlige svinepesten i forrige uke hadde jeg nok klart å få den med meg, men det viser seg at det er effekten.
- Vesentlig vekttap
- Redusert kondisjon
- Tap av all opparbeidet muskelmasse (i mitt tilfelle er vel egentlig ikke det stort for øyeblikket - kontorform)
- Og da også redusert korttidsminne og evne til å tenke fornuftig
Så, i løpet av turen kan jeg nevne noen key issues med denne forglemmelsen:
- Jeg hadde ikke noe boardingkort på mobilen. Glemte hele greia og måtte gå til den manuelle skranken siden jeg jo heller ikke da har noe reservasjonsnummer
- Jeg visste ikke hva klokka var, og bommet sånn ca på boardingen (dette skulle vise seg å være et vedvarende problem og jeg skal kjøpe klokke til helgen)
- Jeg hadde ingen aning om hvor lang tid min mellomlanding var, og hvor god tid jeg hadde når vi var 20 minutter (sa de) forsinket inn. Endte med å løpe til neste gate der jeg ble ledd av og satt og ventet i 1,5 time
- Jeg hadde ikke adressen til hotellet jeg skulle på, og heller ingen internettmulighet for å finne ut av det på en relativt rask måte
- Jeg hadde null kontroll på hva jeg skulle de neste dagene da kalenderen var revet fra meg
- Ingen musikk er spilt de siste dagene
- Et utall uviktige tidsfordriv som apper, fjesbok, nettaviser og annet rask glimtet med sitt fravær
Oooog til slutt kan du legge til-> jeg fikk da altså ikke RINGT.
Men, etterhvert som dagene går noterer jeg meg at noen ting bør vi kanskje gjeninnføre - for det er ikke BARE dårlig dette her
- Folk respekterer møtetider. Har vi en avtale så stiller du SHARP. De får ikke endret (kanon!)
- Det som er viktig - det kommer frem. Enten via elektronisk post eller andre kolleger eller bekjent. Ja og så ringer jeg tilbake per fastmontert telefonlinje - mindre bullshit. Ahoy Hoi!
Så, jeg slår et slag for mindre tilgjengelighet jeg altså. Dog, ikveld ved midnatt når jeg gjenforenes med min Samsung. Ah.
21. jan. 2013
Del 26: Europas Melkevei, på vinterstid - del 1 (2013-01-21 - en mandags formiddag)
Del 25: Å være syk på reise (2013-01-16 - en onsdags ettermiddag)
- Jeg har fullført mitt oppdrag i de svenske skoger. Det gikk knirkefritt og jeg kom tilbake på norsk jord i november 2012.
- Jeg har lært at det er best å skrive når du sitter i mannskjait oppetter leggen. Har man god tid, ja da passer det aldri fordi du har et liv du skal leve, faktisk.
- Tatt i betrakting at det ikke er blitt skrevet noe på en god stund så har det implisitt ment at ja, jeg har faktisk hatt et liv.