Jeg har nå sitti 45 minutter i en call, baki en taxi, i rushtrafikken - bakfull. Gårsdagens morro har vært i nærheten av full retur relativt ofte den siste time. Får jeg anbefale hva som helst annet.
Lokasjon er nå SAS Business Lounge Helsinki. Og selv så kiip denne stua var i forhold til mange andre - så er jeg lykkelig. Oh sweet dispenser-Cola. I love thee.
La meg si det først som sist. Jeg liker ikke å reise. Ikke fordi jeg er redd, får klaus eller noe annet panikkslagent. Jeg synes rett og slett det er kjedelig. Tidstyv. Transportetappe til noe jeg sannsynligvis kunne gjort en annen plass i disse trådløse tider. Allikevel reiser jeg. Hele tiden. Til kunde. Jeg flyr fra OSL, via kontinentet og til Gokk (Gud forby de måtte ha direktefly). Iført høye hæler, rullekoffert, et alt for svært headset rundt halsen, kort lunte og... kundeskjørt.
16. mai 2013
Del 36: Morro var det - igår (2013-05-16 07:55 - En bakfull torsdag)
Jeg er
trøtt. Så sattans trøtt. Det er ganske forferdelig faktisk. I en
normalsituasjon ville jeg ha følt meg fyllesjuk når jeg har stått opp så
tidlig. Den der kvalme, svimle, litt utmattende følelsen. Sånn er det ikke i
dag. I dag er jeg fyllesjuk. I
tillegg til at jeg er sattans trøtt.
Jeg sitter
på flyet til Finland. 8D. Midtgang. Jeg befinner meg rett bak «Economy extra – in
front of this seat row»-skiltet. Førstemann til å sjekke inn. Foran meg sitter…
ingen. Det viser seg nemlig å være slik at Finland ikke er et spesielt populært
reisemål og flyet er sånn ca. 10 % fullt. Det er ikke et en kjeft som har kjøpt
oppgradert billett. Ikke en. Alle har plassert seg bak de meningsløst dyre
setene, selv om alle selvsagt vil sitte lengst frem. Så her sitter vi da. Som
sild i tønne. Vi har presset oss sammen så langt frem som mulig – innenfor hva
økonomibilletten vår tillot. Tett-i-tett (nå ble jeg kvalm) sitter vi akkurat
på midten av flyet, mens flyet er helt tomt foran og bak. Og her sitter jeg.
Med hele Finlandsfølget trykt opp i ryggen.
Sikkert litt som å stå fremst på en Justin Bieber konsert - de bak deg er relativt interessert i å komme lengre frem og du blir som en hindring mellom dem og noe bedre. (Nå tar jeg faktisk denne flyturen relativt mange ganger ekstra for å slippe en JB konsert, om jeg så hadde drukket en liter vodka igår).
Jeg er
kvalm. Så sattans kvalm. Det er ganske forferdelig faktisk.
Han på 8F
har inntatt sjufly-posisjon. Han sitter her og gaper, med dobbelthake og hodet
har falt ned igjennom skuldrene. Det er nesten sånn at jeg stusser over hvorfor
ikke betjeningen om bord løper rundt og flipper haker på samme måte som før du
skal gjøre munn-til-munn på latex-Anna. For det ser virkelig ut som at hele
gjengen har tatt kvelden – sittende. Hvorfor forsvinner hals og nakke idet man
sitter og sover?
Jeg er
kvalm. Og trøtt.
Hun på 8A
har flyskrekk. Det har jeg slutta med altså. Han rutinerte stakkaren på 8C
trakk det korteste strået i seatingen vil jeg si. 8A sitter nemlig der og
rister, griner, hyperventilerer, tørker maskara, griner, holder hender med seg
selv (jada), klemmer seg selv (jada) og griner. Ho fikk akkurat en ny
serviettbunke av den gebrokne flyvertinne-mannen på størrelse med IKEA sin
FANTASTISK til 19 kroner. Da griner du relativt bra. I tillegg tørker ho svette
både her og der. 8C småsnakker for å få ho til å slutte å grine. Stakkaren.
Jeg skulle
gjerne sovet litt. Sittet her og gapt med 8F. Det er det jeg har lyst til. Men
jeg er for kvalm rett og slett. Det er ikke sjans.
Sattan.
Nå landes
det her. I vodka-land. 24 timer til Champagne-frosten. Hurra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)