24. jan. 2013

Del 28: Om å befinne seg i midten av Europas smultring (2013-01-24 17:10 - en torsdag)


Jeg er altså tilbake i midten av smultringen, høllet, for andre gang.
Denne gangen har jeg sett noe mer enn innsiden av hotellrommet. Følgende sightseeing kan krysses av:
  • Baren på hotellet
  • Hotellrestauranten
  • Vårt lokale kontor - der jeg har observert minst 7 personer
  • Kundens kontor - som forøvrig hadde en relativt glossy fasade med skiftende neonlys (det er de forresten ikke alene om her, jeg vil si på grensen til populært det der)
  • Innsiden av tre taxier
  • En italiensk kneipe langs veien
  • En gatekjøkkenlunsjkafe...
  • ...og området de 50 meterne det var å spasere til gatekjøkkenlunsjkafeen fra kontoret
Jøsj. Listen ble ganske lang?

Uansett. På disse dagene, og gjennom de ovenstående fantastiske opplevelsene, har jeg gjort meg noen lokale observasjoner. 



Maten er ikke noe å skrive hjem om. Lunsj igår: Varm chevresalat. Fire svære stykker med chevre, noe som lignet en halv gris i baconformat og salatblader og så... som i alle de andre salatene - egg. Jada. Egg liker de veldig godt her. Et annet eksempel ble levert på hotellrommet mitt i går kveld: Hake, på en seng av kokt purre - med brun saus og.....passjonsfrukt? Da kan du like gjerne slutte å prøve og heller lage burger altså. 

Servicen er også eksepsjonelt dårlig. Vi ventet 1,5 time på middag dag 1. Dag 2 ventet vi én time men da fikk vi også feil forretter og halvspist brød. Når maten kom fikk vi kniver som såvidt kunne kappe en skrelt banan i to, 10 min etter maten kom. Lurer på om de rett og slett er litt uorganiserte? Begge dagene hadde vi type fire sporadiske servitører å forholde oss til, på fire forskjellige språk, som vimset rundt og så stresset ut - med bare oss som gjester. Jeg er ganske sikker på at de prøver å kompensere med store porsjoner. 

Burgunder er også stort her. La meg gi et par eksempler:

  • I går ble jeg introdusert til en svært smart mann. Litt halvtykk og med sidesveis. Like dog, jeg likte han godt. Men, det var såvidt jeg klarte å fokusere. Mannen stilte faktisk opp i lilla skjorte, og matchende lilla slips (ja for alle går i slips). Og dette er jo ille nok i seg selv sånn til hverdags tenker jeg. Men, så er det lunsjtid og min nye kammerat overgår seg selv og presterer å dra på seg en burgunderrød KÅPE! Med skulderputer og det hele. I tillegg rakk den heeeeelt ned til ankelen. I alle dager? Enten er den kåpa der fra 80 tallet, eller så blingset han og gikk på dameavdelingen. Jeg visste ikke at slikt var å få tak på lenger jeg? 
  • Og som om ikke det var nok, så dukket en kollega av meg opp i turtleneck idag. Rettelse, en burgunderrød turtleneck. Den eneste som komme unna med høyhalser, det er Seinfeld. Og det var på 90-tallet.


De har da bemerkelsesverdig ukledelige olabukser på den mannlige befolkningen? Eller, alle bukser vil jeg si? De er litt vide i både lår og legg, dras godt opp over hofta og stopper minst 5 cm for høyt opp på beinet - altså over ankelen. Jeg får assosiasjoner til gammelmannsstump. Type, de er litt flate og dårlig med futt i. For våre eldste pensjonister er det selvsagt greit, men for unghingster? Tror ikke det gjør helt susen altså. Og de som har gått for en litt tightere modell - de har også dratt den møysommelig oppover ryggen så man får en slik nydelig stjerneform midt i røven. Men, for alt jeg vet går dette rett hjem på hos det motsatte kjønn.

Det lukter også relativt vondt. For her i høllet i midten ligger de littegranne etter. Jeg tok meg selv i å bli rimelig forfjamset idet jeg oppdaget at her kan de faktisk røyke inne. På bar, på kafé, på kontoret. Jeg fikk skyss til hotellet av turtlenecken igår, og idet jeg satte meg i bilen ble det tydelig at det var ganske allright å røyke der også. Hadde det ikke vært for at han er relativt lite løs i snippen og det faktum at det var endel minusgrader på utsiden, så hadde jeg glatt valgt å henge huet på utsiden av vinduet med tunga til slips - gispende etter luft. Meg og den andre bikkjene. Tenk i bilkø, så kunne jeg og bikkjene hengt ut fra hver våre biler og sett medlidende på hverandre med panikk i blikket. Let me ouuuuuut!

Og for å toppe det, så snakker de ikke engelsk utenfor hotellet heller. Jeg har innført tegnspråk. Det kommer man overraskende langt med.

Langhelgen her er på hold. Jeg satser på å bli positivt overasket ved en senere anledning.

Nå drar jeg ut på europas melkerute med Oslo i enden. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar