2. juni 2012

Del 19: Air Grand Prix (2012-05-25 - en fredags efta)

Igjen får jeg bekreftelse på hvor jeg befinner meg - I nowhereland

Idag tok jeg meg selv i å tenke at jeg faktisk kjenner rimelig mange folk i Midt-Sverige. Vi snakker da om folk på kafe, bar, resturant osv. Tonen er ekstremt løs og ledig uansett hvor man går. Mulig det er fordi jeg er en kjenning i staden nå  utenlandsk og eksotisk som jeg er - men jeg velger uansett å tro at det er en generell fin bygdestemning i staden.
Dog, det er helt åpenbart at det ikke bare er i selve staden. Dette gjelder visstnok også transporten til og fra Midt-Sverige.

Jeg sitter på flyet. Ganske nærme optimal 1C posisjon. Det vil si jeg sitter langt frem og har midtgang. Jeg har også ved tidligere anledninger merket meg med at noen av flyvertinnene
er spesielt løse i snippen på denne flygningen (oppfordret folk til å spise høykarbo og sukkerholdige blåmærmuffins foreksempel), og jeg merket det idag også. Det var fredagsstemning rett og slett. Ingen manus fra SAS sentralt - det var helt sikkert.

Og så, akkurat idet vi har fått beskjed om å feste setebeltet og skru av all elektronisk utstyr: Flyvertinnen begynner nå på en engelsk versjon av "takk for at du flyr med sas" rutinen. Dette er helt uvanlig. I tillegg til at hele meldingen er litt over godkjent casual, så har den en litt åpen slutt. Den henger liksom i ...luften (sorry).

Jeg begynner å lukte ugler i mosen. Og ugler, det kom med den svenske versjonen...
"Ja, det var dags att säga adjö för nu, och välkommen tillbaka till en underbar sommar i Stockholm! Det är bara så grönt och vackert som vi har längtat efter. Vi hoppas att ni hade en
trevlig resa med oss och vi kommer att säga adjö på det här sättet ..."

"Du GRÖNA du blablabla STOCKHOLM..."
DAMA SYNGER! Ho synger for FULL hals! Type skriker i mic'en, og ho er på ingen måte noen avdanket superstjerne. Vi snakker bygdegrandprix i beste fall. Panikken brer seg i kabinen.
"FÖR SOMMAR OCH VARMA DAAAAAGAR!..."
Jeg ser bort på ho ved siden av meg ved vinduet. Vi har begge sunket 20 cm ned i setene for å slippe å ha øyekontakt med denne klovnen som står der fremme og driter seg ut herfra til  verdens ende. Ho lener seg over og sier med middels høy stemme "För at säga så här,den där har jag aldrig hört förut!".
TRÄD HAR BLAD OCH VI ÄR SÅ GLAAAAADA..."
Ja for dama skriker på ho. Vers på vers på vers. Mulig inspirert av Eurovision påfølgende dag, ikke vet jeg. Og folk har våknet fra fredagssnoozen, tørket sikkel og kommet til live - i  sjokk. Fra kapteinen sa 10 minutter til landing, så sluttet ho når vi landet. Trek ifra 2 min så sang dama i 8. Det er 10% av flyturen det!

Dunk.

Vi lander. Folk klapper. man skulle tro vi var på charter til Grand Canaria.
Aldri har så mange dresskledde fredagspassasjerer snakket med hverandre på vei ut av flyet!
Jeg kjenner jeg trekker pusten. Folk ser litt rundt på hverandre og lurer på hva i alle dager hun godt voksne (les: sannsynligvis rutinerte) flyvertinna i mikrofonen der forers i midtgangen driver på med. Og så kommer det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar