Her for en liten stund siden var jeg ute å reiste på en helgedag. Det var i forbindelse med en kombo av jobb og fornøyelse. Jeg skulle til utlandet. Sydover. Altså ikke Sverige.
I denne forbindelse oppdaget jeg at det var det flere som gjorde. Oppovernesene tar nemlig med seg oppoverfruene på tur i helgene. Sannsynligvis bruker de Eurobonuspoeng og for å opparbeide nye hjemmebonuspoeng. Stereotypisk kan det se ut som det er disse trekkene vi kjenner dem igjen på...
-menn på 50-60
-gift med (selverklærte) fine fruer
-sannsynligvis reist med fly ca 90% ukene i sin jobbkarriere (med vilje eller uvilje, det skal jeg ikke spekulere...for mye i)
-de har svart belte i å reise - ingen over, ingen ved siden.
Ankomst OSL søndag morgen. Alt går på rutine. Sikkerhetskontroller, heis til lounge, blir hilst på ved navn av damene i loungeskrankene, parkerer bagasje, henter frokost, henter avis, parkerer meg selv. Idet jeg inntar egg og juice med et halvtrøtt øye ned i avisen begynner jeg å høre endel unormale lyder i omgivelsene. Det er hint av utålmodighet, pipestemmer og viktigperi. Jeg liker det dårlig.
Jeg observerer at det er par i loungen. Dette er MEGET uvanlig og dermed overraskende enkelt å oppdage som unormalt - litt ulikt resterende deler av samfunnet. I min umiddelbare nærhet har vi et eldre ektepar på en sofa. Oppoverfruen prater uavbrutt, oppovermannen er lugn og leser avisen.
"Blablablablabla...bla...blablablabl....a...bla"
"Mm? mmhm.. huh? aaah... mmm... Hva? ah. mmm... "
Oppovernesa blar videre i avisen, oppoverfrua bruser i sjokkgrønn "DOLCE OG GABBANA" fra høyre skulder, via brøst, til venstre hofte. Det er umulig å ikke få med seg at ho har på seg paljettbelagte vestkantklær. Og ho snakker videre...
"Det var mange svenske i kosmetikken"
"Mmmm mhmm?"
"Det var mange svenske menn, som ekspiderte altså så blablablabla...."
"Mmm"
Det sitter et annet par litt lenger bort. Rimelig likt i karakter ville jeg påstå. Også denne frua er tydelig oppesen av å være på selveste loungen. Det der med VIP tror jeg de tar helt personlig. Jeg er faktisk helt sikker. Akkurat som om de har gjort seg fortjent til denne luksusen i hverdagen etter alle disse årene der mannen har reist.
Mannen styrer mot kaffimaskinen.
"LAGER DU EN CAPPUCINO TIL MEG OGSÅ, GEIR?"
Det er 3 meter mellom de og foruten det andre oppoverparet så er det ikke mye annen lyd å skryte av i loungen. Mannen svarer rutinert:
"En dobbel?"
"EN CAPPUCINO"
"Ja, en dobbel?"
"En C A P U C I N O"
"Ja,..dob...."
Fruen avbryter han;
"En cappucino, Geir. DOBBEL!"
Jeg er imponert. Geir er helt rolig. Dette har han gjort før. Han har rett og slett falt til ro med hele opplegget. Bare han kommer seg til sydligere strøk et par dager nå så kan han reise ut igjen og få fred.
Oppoverfrua holder det gående.
"Blablabla...spurte du om det var langt til gaten"?
"41" Kommer det uten å lee en muskel fra bak avisen
"Ja, var det langt?"
"Hva står det på skjermen da?"..han ser over brillene.
Oppovernesa veit selvsagt at OSL er Europa's fluevekter av en flyplass og uansett hvor han skal holder det å folde avisa idet status beveger seg mot boarding.
Fruen har reist seg og står en hel meter borte fra sin mann.
"DET STÅR INGENTING!" kommer det med minst 20 db for høy tone (evt. støy).
Hun skal freshe seg og tripper bortover gangen med Fendiveska idet ho snur seg mot skjermen igjen.
"Nå står det GO TO GATE altså!"
Fruen sine steg speeder opp mot ei dør. Det er ikke veien til toalettet.
"Det er goood tid" kommer det fra bak avisa
Fruen, mot rett dør nå, sakker av. Klikklikkklikk ..klikk...klikk..
Oppovernesa senker skuldrene. 5 min aleine.
Jeg puster også tungt og lettet ut. Geir og Oppovermann, hold ut. Bare 2-3 dager. Pust.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar