Del 2: Transfer på Schiphol (20.9.2011 10:45 - en tirsdag)

Det er få ting som føles mer bortkastet enn å komme av et fly, for så å vente på å sette seg på et nytt et. Og siden OSL ikke er verdens navle hva flyplasser angår (beklager til de som måtte ha et nasjonalromantisk syn på at verden faktisk sirkulerer rundt olje-Norge) og direkteflyene ikke florerer, så skjer dette forholdsvis ofte. Jeg vil faktisk strekke det til å si det er mer vanlig enn uvanlig. Så, da er det jo uendelig mange flotte valgmuligheter der ute. Og da har vi jo noen klassikere;  London, Frankfurt, Wien, Paris og selvsagt KLM sitt moderskip - Amsterdam. Bare så det er notert - Frankfurt ender på klar jumboplass i denne rekka. Ærlig talt men makan til logistiske utfordringer skal du leite lenge etter. Noen burde jo få fyken og innleggelse på psykiatrisk - evt avvenning fra det medikamentet som ble brukt i gjerningsøyeblikket.

Nå har det seg jo sånn at min "favoritt" i disse dager noe ufrivillig viser seg å være Arlanda. Og du skal ikke se bort ifra at han kameraten som tegnet opp ARL hadde one too many drinks på en bar i Frankfurt i godt selskap med tidligere nevnte karakter. Men, denne gangen er det Schiphol. Og jeg må si, idag ble jeg faktisk positivt overrasket. Det er svært lite som skal til før jeg registrerer at lunta begynner å brenne, men tilsvarende er det også overraskende lite som skal til vippe det hele over på godsiden. Og denne gangen var det altså Schiphol.

Jeg kommer flygende inn til Amsterdam etter 2,5 time i vinkelrett posisjon, etter knappe 5 timer søvn og null frokost. Du kan si at forutsetningene for å støte på irritasjonsmomenter er tilstede i aller høyeste grad. Hva skjer? Flyet ankommer gate, jeg venter på å komme av flyet og forbereder meg mentalt for det værste; Gate change, ingen plass å finne kaffe, 40 minutter å gå til riktig gate - ikke inkludert 20 minutter fuckups i logistikken med nye sikkerhetskontroller melllom gater (det, er uten sammenligning, det ALLER værste jeg kan tenke meg. Takk skal du ha Arlanda), rullebånd som ikke fungerer, eller en skikkelig godsak: buss mellom terminaler. Men neida, kjære Schiphol. Du glimter til! For hva kommer jeg inn til? Første jeg ser er en helt respektabel plass som formodentling (og senere bekreftet) produserer helt ok koffeinholdig drikke. Check. Pluss i boka. Tavle. Oversikt over gater. Oslo. C9. Kjapp orientering for å finne koordinatene på nåværende posisjon. Fortsatt ikke rolig. Men så dukker lyset opp fra intet i form av den gaten jeg akkurat kom fra. C11.

Ah. God morgen Schiphol. De små gledene i livet. Sitte. Rolig. Vente..."We are now ready for boarding...". Ses snart Oslo!