Dette er tredje gang på rad. Ja for det har skjedd før, men nå er det tre ganger i strekk. "Who am I kidding" (I mangel på noe bra særnorskt alternativ).
Grunnregelen sier jo: alltid håndbagasje. Bare. Og det lever jeg jo helt greit etter. Jeg pakker kofferten kvelden før og passer på å ha med meg et minimum av hva jeg har behov for - i tillegg til de faste reise essentials. Dette inkluderer et skift til hver dag + et ekstra om jeg driter meg ut på noe måte (jeg lar det være udefinert...). Alt brettes og pakkes nøye så alle luftrom blir utnyttet, og gir plass til siste brikken før jeg løper ut døra idet de fleste akkurat har tenkt på å sovne - toalettmappa (som forøvrig kvalifiserer til verdensmestertittel i småflasker og rasjonering). Og da er det fullt. Nesten.
For hva brukes den siste skvisen av plass igjen til? Og hva annet schtapper jeg ned i 40+55+20 cm? Joda. Treningstøy! Løpesko og treningstøy. Meget viktig. Men kjære undertegnede, er det så forbaska viktig? Egentlig? Kan du ikke bare innrømme for deg sjøl (beklageligvis) at DU KOMMER IKKE TIL Å TRENE!
For så lat er jeg da tydeligvis. Eller motivert. Eller noe av begge. For det skjer ikke. Så hva er saken? Muligheten. Det er muligheten vi snakker om. Muligheten til å snøre på seg joggeskoa, ta seg en løpetur, svette til krampa tar deg, og så legge seg med tidenes samvittighet i hotellsenga noen timer etterpå. Men handler det da om mulighet eller samvittighet?
Det har skjedd en gang det siste halvåret. Jeg var aleine. Tidenes mest stusselige hotellrom (tror det er et bilde i et tidligere innlegg). Ingen plass å spise. Resturant stengt. Endte med at jeg snørte skoa, gikk ned i trimrommet og løp en halvtime til et dårlig TV program. Konstaterte at ønsket samvittighetsnivå var nådd, og avsluttet sesjonen (på veien tilbake til rommet kjøpte jeg is i resepsjonen...).
Ja, for det finnes jo egentlig en snøballs sjans i helvetet det er trene man har lyst til etter 10 timer jobb. At man ønsker seg å gå ned i en hotellkjeller med en nedstøvet tredemølle. Motivasjonen er virkelig til å ta å føle på når sulten river i deg og kollegaene dine setter stø kurs mot puben.
Samvittighet. Det er det det handler om. Glatt.
... Og jeg velger Gin Tonic
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar