Et lite sidespark...

Når du kommer inn på SAS loungen på Arlanda i verdens største solbriller og artig hatt, inne altså - er det for å ikke tiltrekke deg oppmerksomhet fordi du formodentlig er kjent? Fordi da har jeg et lite innspill: VI BRYR OSS IKKE. Men nå som du kom inn i fullt kostyme så ser vi deg jo. Og vi himler med øynene.

Del 23: Fika (2012-09-23 - søndags efta)

(Neida, jeg har ikke glemt Del 22, men jeg har datatrøbbel med en video så det kommer... det kommer...)

Jada, det er søndag. Og jeg er på jobb. Min tid i Midt-Sverige nærmer seg slutten og det er bare et tosifret antall uker igjen. Det er derfor på høy tid at jeg føler kallet og plikten til å måtte informere noe om fikakulturen. Du vet aldri, plutselig er du også utplassert (eller snarere bortplassert) i Sverige og da er dette svært nyttig lærdom.

For deg som ikke vet det, så må vi først gjennom definisjonen
Fika: Ta en kaffe (Clue)
Fika: Kaffe (Google Translate)

Altså, er er vi nærmest på Clue. Jeg vil si at fika i stor grad kan defineres som den gode gammeldagse kaffi med noko attått - rent offisiselt. Uoffisielt vil jeg si det er en sosialt akseptert unnasluntringsrett.

Det er visse regler som gjelder:

• Det er ok å ikke drikke kaffe når man går og fikar, det er også ok å ikke spise
• Det er ikke ok å booke møter når det er fikatid**
• Det er ok å fika også utenfor fikatid
• Dersom det er fikabrød*** med på fika, så kan fika godt gå langt utover fikatid
• Det er ok å ikke være tilgjengelig på telefonen når man er og fikar
• Møteagenda bør inneholde fika dersom det er planlagt å vare i mer enn 60 minutter

Dette byr på visse utfordringer i hverdagen. Jobbhverdagen. For eksempel begrenser det mulighetene for møtevirksomhet vesentlig når lunsj også har en varighet på ca. en time midt på dagen og arbeidsdagen slutter rundt 16:00 (you do the math...).

Og må jeg få påpeke. Dette er ikke et spesielt fenomen her jeg er lokalisert for øyeblikket. Dette er et ursvenskt konsept. Du finner det overalt. Fika, fika, fika. http://sv.wikipedia.org/wiki/Fika.

Når det er sagt, jeg kan godt også slå et slag for innføring av en fika lightversjon i Norge for det finnes visse fordeler:

• Du blir servert en gylden anledning til å snakke med dine kollegaer et par ganger om dagen, som jo kan være både sosialt smart og hyggelig  i en jobbsammenheng
• Dersom du finner dette sosiale i arbeidslivet vanskelig, kan du legge kaffepausen til fikatiden slik at det er større aksept for å slippe dette resten av dagen når du henter en av dine andre 15 kopper

Selvsagt, dette ville jo være stikk i strid med det fantastiske norske trekket der vi ønsker å sosialisere minst mulig med fremmede, så jeg setter ikke store penger på dette sånn med det første.

Jeg er dypt fasinert av våre naboer. ¨Så nært, men likevel så fjernt kulturmessig. Det må jeg si. Legger også ved siste ukes bildedokumentasjon på fikafronten.  God fika... jeg må på gymmen...

**fikatid: faste tidspunkter på arbeidsdagen da det kollektivt rigges opp til fika. Eksempelvis der jeg er ...bortplassert, er dette ca kl 9 og kl 14. Det vil si fra 8:45 til 9:30 og 13:45-14:30 er det tilrettelagt for fikaaktivitet og det dekkes opp med fikabrød så langt øyet kan se (spesielt på fredager). Etter arbeidsplassens regler har jeg hørt rykter om at fika ikke skal vare i ca 15 minutter men jeg er usikker på om det gjennomføres i praksis.
***fikabrød: Kjeks, småkake eller oppskåret kake. Kan også være enkelt rundstykke med ost el.l. Der jeg er, i Midt-Sverige så kommer fikafolkene kommer med kuponger i fikatiden om de vil ha preppet fika. Har du ikke kupong får du leve uten fikabrød eller fikse det sjæl. Se eksempler på fikabrød under.

 Mandelbunn med sjokoladesmørkrem og sjokoladetrekk. Antatt kaloriinhold er svært høyt her... svært høyt. Fikk ikke gjort en skit på jobb de påfølgende 20 minuttene etter inntaket.

 Havregryn i sjokoladesmørkrem. Tidligere kalt negerboller i Sverige. Nå vet jeg ikke.

 Syltynn mandelbunn med vaniljekrem og sjokoladetrekk. Denne gjorde også susen kan du si.

 Mandelstang. Skal vi kalle den gulroten blant de 3 andre

Del 21: Lokale flyselskaper (2012-06-25 - en mandag ettermiddag)

Jeg har kommet meg til Stockholm og skal videre med ukjent operatør fra Stockholmstilknyttet flyplass. Rutinert som kundeskjørtet er så er det ønskelig å sjekke inn i forkant. Jeg forsøker, men det skulle vise seg noe utfordrende. Operatøren blir lett frem på internetten, men ved forsøk på sjekkinn fortalte websidene meg at jeg ikke hadde noe bestilling. Nettopp. Jeg forsøkte ringe, og fikk beskjed om at alle var på lunsj (!?!). Jeg ringte tilbake og fikk beskjed om at de ikke fløy denne strekningen, men kanskje det var XXX istede? Jeg ringer XXX og får beskjed om at de ikke flyr dit, prøv YYY. Jeg ringer YYY og får beskjed om at jeg bare må møte opp på flyplassen. Nettopp.

Ankomst Bromma. En flyplass utenfor Stockholm. Ikke ulikt Rygge og Torp tenkte jeg, men av litt annen karaktär skulle det vise seg.

Det begynner med at jeg må sjekke inn. I skranke. Misnøyen er der svært tidlig. Jo, faktisk før jeg kom, stemmer det. Det skal vise seg at misnøyen når en maksverdi da jeg uten noen form for forvarsel blir bedt om å sjekke inn bagasjen. Sjekke inn bagasjen? Jeg? Jeg sjekker da ikke inn noe bagasje. Hele grunnpilaren i min reiselogistikk er jo nettopp å ikke sjekke inn bagasje - og her sier du at jeg må sjekke inn trillekofferten???

Etter en lengre periode med pusteøvelser har jeg i det minste fått stotret frem at jeg har behov for noe å oppbevare deler av min trillekoffert i under overfarten til Midt-Sverige. Damen har nullforståelse for at hun norske ikke vil sjekke inn hele sullamitten, mens jeg er særs paranoid og stoler ikke på at noe kommer hverken helt eller tidsnok til endelig destinasjon. Spesielt med et flyselskap jeg brukte en time å finne et reelt telefonnummer til. Jeg får dermed en gul påsa. Den fylles med det av størst praktisk og reell verdi - og jeg går. Misfornøyd.

Etter en utrivelig og urutinert sikkerhetskontroll der jeg konsekvent ble forbigått av lavprisreisende, tråkker jeg inn i en terminal på størrelse med leiligheten min. Det var faktisk slik at jeg klarte å stå midt i terminalen og lese alle gatenummerne, uten å røre på hodet. Stakk jeg ut armene, med litt godvilje, så hadde jeg sannsynligvis kunne ta i veggen med begge henda.

Det er tid for boarding hører jeg på PA anlegget (som om de trenger det). Ok. Jeg går to skritt til utgang nr 6 som nr 5 reisende hvilket betyr at avgangshallen nå er iferd med å tømmes helt. Jeg rekker frem en retro papirutgave av et boardingpass og kjenner jeg savner det sossete oppovernesekortet. Jeg, pcn og den gule påsan min blir nå fortalt at flyet er på parkering nr 6.

? Parkering?

Jepp. Parkering. Idet jeg stiger ut av "gaten" står jeg i striregn, i pumps (jeg tar kritikk for den) og ser ut på a whole lot of nothing. Det er nå jeg skjønner logikken bak den beskjedne termknalstørrelsen; Det var billigere å bygge med stilas. Jeg ser jo den. Så, vi går til rett parkering (Nei, ikke gate. Det er her forskjellig. De på gate 5 måtte på parkering 11). Jeg, PCn og påsan plasker oss gjennom Stockholms våteste juni noensinne og klatrer opp i propellflyet og får beskjed om free seating, men efter rad 6 för att jamna ut väkten på planet.

Påsan og PCn går i hattehylla mens jeg sklir ned på 6D - en glitrende midtgang. Jeg puster ut, og inn, øynene går igjen... og opp og rett inn i stolryggen foran meg. Jeg ser på en reklame der en maistake er avbildet. Typisk midtsommer tradisjon. Men, denne reklamen har en ny og ukjent tvist litt utenom det vanlige..

Om du nå sitter igjen med - hva skjedde nå? Jo, da tar du en titt på linken som var å finne i liten skrift på klistrelappen: potenslinjen.se (obs, vokt dine øyne for sterke bilder - og eventuelle latteranfall). Altså, denne her SAS, denne her tror jeg IKKE dere ville klistret på stolryggene i flystallen deres. Nei, dette er siste pust i lokalflyene spør du meg!

Jeg tiltet plutselig forover i stolen. Snuta på propellen 45 grader ned. Nå skal jeg, PCn og påsan hente kofferten å dra "hjem" til hotellet. Godt jeg har gratiskuponger i baren, dette kunne blitt dyrt.

---

Diverse bildedokumentasjon fra utflukten: gate til parkeringsplassen.

1: Utsikt fra gate

2: Det er rett så trivelig på parkeringsplassen, vi følger skiltene og går rett frem

3: Via en innsjø og ok regn er det et lite stykke med tak. Ca en km.

4: oversikt over parkeringsplassen. sett fra flytrappa

Del 20: Alle veier fører til Rom (2012-06-19 - en tirsdag på kontoret)

Situasjonsfakta:

• Jeg befinner meg på Oslokontoret.
• Jeg skal reise til Midtsverige neste uke.
• Jeg skal booke reisen.

Denne aktiviteten er noe som i utgangspunktet gir meg eksem. Jeg misliker sterkt å booke noe som helst. Enten er webapplikasjonen svært lite brukervennlig (du må bare ikke tro at vi kan bestille rett fra tilbyder av transport) eller så får du snakke med en over middels prosessorientert kundemis..behandler som på ingen måte ønsker å gjøre dette på raskeste eller mest effektive vis. Dette er ikke for meg.

Uansett, denne gangen skulle det vise seg at det kan toppes. Til de grader.

For å gjøre en lang historie kort, med nye situasjonsfakta etter 3 samtaler med en reisemishandler og uendelige google søk - 4 timer etter:

• 7 flyet fra Oslo har sluttet å gå, det har også alle sene avganger retur Oslo
• 3 av 4 avganger fra Arlanda til/fra Midt-Sverige har sluttet å gå
• toget har endret rutetidene Arlanda til/fra Midt-Sverige, og lar seg nå ikke kombinere med avangene fra Oslo

Dette gir besværligheter og gjør i praksis at jeg ikke kommer frem før jeg må returnere. Jeg vurderte f.eks å stå opp kl 03:00, kjøre leiebil til Gøteborg og fly et privateid selskap videre.

Her endte vi:

1. UT: OSL-ARL -> fly
2. 7 timer opphold på Stockholmskontoret mens jeg venter på å få reise videre
3. Videre fly fra avsideliggendes flyplass i Stockholmsområdet til Midt-Sverige
4. Jobb (!)
5. RETUR: Lokaltog
6. Bytte av tog til ekspresstog mot Arlanda
7. ARL-OSL -> fly

Noter deg at dette er da min vei til jobben. Det vil si at min velvilje er i ferd med å ta slutt og arbeidskapasiteten reduseres betraktelig. Jeg brukte faktisk lengre tid på reise enn jobb denne gangen. Om dette er effektiv utnyttelse av ressursene? På ingen måte.

Det er tydelig at det snart er sommer, og noen har startet.

Del 19 del 2: Air Grand Prix (2012-06-01 - en ny fredag...)

Uken etter. Ny sang. Samme dama. No words

Del 19: Air Grand Prix (2012-05-25 - en fredags efta)

Igjen får jeg bekreftelse på hvor jeg befinner meg - I nowhereland

Idag tok jeg meg selv i å tenke at jeg faktisk kjenner rimelig mange folk i Midt-Sverige. Vi snakker da om folk på kafe, bar, resturant osv. Tonen er ekstremt løs og ledig uansett hvor man går. Mulig det er fordi jeg er en kjenning i staden nå  utenlandsk og eksotisk som jeg er - men jeg velger uansett å tro at det er en generell fin bygdestemning i staden.
Dog, det er helt åpenbart at det ikke bare er i selve staden. Dette gjelder visstnok også transporten til og fra Midt-Sverige.

Jeg sitter på flyet. Ganske nærme optimal 1C posisjon. Det vil si jeg sitter langt frem og har midtgang. Jeg har også ved tidligere anledninger merket meg med at noen av flyvertinnene
er spesielt løse i snippen på denne flygningen (oppfordret folk til å spise høykarbo og sukkerholdige blåmærmuffins foreksempel), og jeg merket det idag også. Det var fredagsstemning rett og slett. Ingen manus fra SAS sentralt - det var helt sikkert.

Og så, akkurat idet vi har fått beskjed om å feste setebeltet og skru av all elektronisk utstyr: Flyvertinnen begynner nå på en engelsk versjon av "takk for at du flyr med sas" rutinen. Dette er helt uvanlig. I tillegg til at hele meldingen er litt over godkjent casual, så har den en litt åpen slutt. Den henger liksom i ...luften (sorry).

Jeg begynner å lukte ugler i mosen. Og ugler, det kom med den svenske versjonen...

"Ja, det var dags att säga adjö för nu, och välkommen tillbaka till en underbar sommar i Stockholm! Det är bara så grönt och vackert som vi har längtat efter. Vi hoppas att ni hade en
trevlig resa med oss och vi kommer att säga adjö på det här sättet ..."

"Du GRÖNA du blablabla STOCKHOLM..."

DAMA SYNGER! Ho synger for FULL hals! Type skriker i mic'en, og ho er på ingen måte noen avdanket superstjerne. Vi snakker bygdegrandprix i beste fall. Panikken brer seg i kabinen.

"FÖR SOMMAR OCH VARMA DAAAAAGAR!..."

Jeg ser bort på ho ved siden av meg ved vinduet. Vi har begge sunket 20 cm ned i setene for å slippe å ha øyekontakt med denne klovnen som står der fremme og driter seg ut herfra til  verdens ende. Ho lener seg over og sier med middels høy stemme "För at säga så här,den där har jag aldrig hört förut!".

TRÄD HAR BLAD OCH VI ÄR SÅ GLAAAAADA..."

Ja for dama skriker på ho. Vers på vers på vers. Mulig inspirert av Eurovision påfølgende dag, ikke vet jeg. Og folk har våknet fra fredagssnoozen, tørket sikkel og kommet til live - i  sjokk. Fra kapteinen sa 10 minutter til landing, så sluttet ho når vi landet. Trek ifra 2 min så sang dama i 8. Det er 10% av flyturen det!

Dunk.

Vi lander. Folk klapper. man skulle tro vi var på charter til Grand Canaria.
Aldri har så mange dresskledde fredagspassasjerer snakket med hverandre på vei ut av flyet!Jeg kjenner jeg trekker pusten. Folk ser litt rundt på hverandre og lurer på hva i alle dager hun godt voksne (les: sannsynligvis rutinerte) flyvertinna i mikrofonen der forers i midtgangen driver på med. Og så kommer det.

Del 18: HALLELULJA (2012-06-01 - en tung fredags efta)

For å si det sånn - jeg ELSKER å ha gullkort.
La meg ALLTID være med i oppovernesegjengen.


Idag kom den ULTIMATE bekreftelsen på at dette er GULL verdt (sorry, klarte ikke la være).


Et bilde sier mer enn 1000 ord, jeg kjører slideshow (beklager uklarheter, de ble tross alt tatt i fart)


A: Terminalen på arlanda. Jeg skal fra innenlands til utenlands. Høye heler og ca 20 minutter lett jogg (uansett hva de sier) med rullekoffort.Halve denne strekningen er... utenlandsterminalen (ref utenfor gate 11 til midt imellom gate 1 og F26)

B: Første bilde, tatt ca ved gate 11 - retning bakover mot innenlands

C: Neste bilde, samme lokasjon, mot målet



D: 50 meter lengre mot målet

E: Endel meter enda nærmere. Ser du langt der nede? til venstre? der det er tomt? hva tror du det står der...

F: Jada. Det er korrekt.

Og dette er alle vi som er der. Meg og disse stusselige oppovernesene.

Og vi skal bare hit. I den svære køen. GOD HELG!