Her for en liten stund siden var jeg ute å reiste på en helgedag. Det var i forbindelse med en kombo av jobb og fornøyelse. Jeg skulle til utlandet. Sydover. Altså ikke Sverige.
I denne forbindelse oppdaget jeg at det var det flere som gjorde. Oppovernesene tar nemlig med seg oppoverfruene på tur i helgene. Sannsynligvis bruker de Eurobonuspoeng og for å opparbeide nye hjemmebonuspoeng. Stereotypisk kan det se ut som det er disse trekkene vi kjenner dem igjen på...
-menn på 50-60
-gift med (selverklærte) fine fruer
-sannsynligvis reist med fly ca 90% ukene i sin jobbkarriere (med vilje eller uvilje, det skal jeg ikke spekulere...for mye i)
-de har svart belte i å reise - ingen over, ingen ved siden.
Ankomst OSL søndag morgen. Alt går på rutine. Sikkerhetskontroller, heis til lounge, blir hilst på ved navn av damene i loungeskrankene, parkerer bagasje, henter frokost, henter avis, parkerer meg selv. Idet jeg inntar egg og juice med et halvtrøtt øye ned i avisen begynner jeg å høre endel unormale lyder i omgivelsene. Det er hint av utålmodighet, pipestemmer og viktigperi. Jeg liker det dårlig.
Jeg observerer at det er par i loungen. Dette er MEGET uvanlig og dermed overraskende enkelt å oppdage som unormalt - litt ulikt resterende deler av samfunnet. I min umiddelbare nærhet har vi et eldre ektepar på en sofa. Oppoverfruen prater uavbrutt, oppovermannen er lugn og leser avisen.
"Blablablablabla...bla...blablablabl....a...bla"
"Mm? mmhm.. huh? aaah... mmm... Hva? ah. mmm... "
Oppovernesa blar videre i avisen, oppoverfrua bruser i sjokkgrønn "DOLCE OG GABBANA" fra høyre skulder, via brøst, til venstre hofte. Det er umulig å ikke få med seg at ho har på seg paljettbelagte vestkantklær. Og ho snakker videre...
"Det var mange svenske i kosmetikken"
"Mmmm mhmm?"
"Det var mange svenske menn, som ekspiderte altså så blablablabla...."
"Mmm"
Det sitter et annet par litt lenger bort. Rimelig likt i karakter ville jeg påstå. Også denne frua er tydelig oppesen av å være på selveste loungen. Det der med VIP tror jeg de tar helt personlig. Jeg er faktisk helt sikker. Akkurat som om de har gjort seg fortjent til denne luksusen i hverdagen etter alle disse årene der mannen har reist.
Mannen styrer mot kaffimaskinen.
"LAGER DU EN CAPPUCINO TIL MEG OGSÅ, GEIR?"
Det er 3 meter mellom de og foruten det andre oppoverparet så er det ikke mye annen lyd å skryte av i loungen. Mannen svarer rutinert:
"En dobbel?"
"EN CAPPUCINO"
"Ja, en dobbel?"
"En C A P U C I N O"
"Ja,..dob...."
Fruen avbryter han;
"En cappucino, Geir. DOBBEL!"
Jeg er imponert. Geir er helt rolig. Dette har han gjort før. Han har rett og slett falt til ro med hele opplegget. Bare han kommer seg til sydligere strøk et par dager nå så kan han reise ut igjen og få fred.
Oppoverfrua holder det gående.
"Blablabla...spurte du om det var langt til gaten"?
"41" Kommer det uten å lee en muskel fra bak avisen
"Ja, var det langt?"
"Hva står det på skjermen da?"..han ser over brillene.
Oppovernesa veit selvsagt at OSL er Europa's fluevekter av en flyplass og uansett hvor han skal holder det å folde avisa idet status beveger seg mot boarding.
Fruen har reist seg og står en hel meter borte fra sin mann.
"DET STÅR INGENTING!" kommer det med minst 20 db for høy tone (evt. støy).
Hun skal freshe seg og tripper bortover gangen med Fendiveska idet ho snur seg mot skjermen igjen.
"Nå står det GO TO GATE altså!"
Fruen sine steg speeder opp mot ei dør. Det er ikke veien til toalettet.
"Det er goood tid" kommer det fra bak avisa
Fruen, mot rett dør nå, sakker av. Klikklikkklikk ..klikk...klikk..
Oppovernesa senker skuldrene. 5 min aleine.
Jeg puster også tungt og lettet ut. Geir og Oppovermann, hold ut. Bare 2-3 dager. Pust.
23. mai 2012
Del 16: En tidlig vurdering (2012-05-23 06:19 - en onsdags grytidlig)
Jeg er tilbake på 7fly kjøret. Det er tidlig. Det er faktisk helt umennesklig tidlig. Jeg trodde det var tidenes spøk idet klokka ringte og jeg såvidt hadde klart å opparbeide meg sovesveis. Jeg tror ikke jeg hadde rukket å snu meg siden jeg omkom 4 og en halv time tidligere.
Det ble dermed store utfordringer med å holde seg våken på flystripa. Selv om det naturligvis hjelper med strålende sol og trafikkfrie veier så måtte jeg kjøre på med flere tiltak for å komme meg helskinnet gjennom uten å måtte sove de anbefalte 15 minuttene på Kløfta og blåse tidsskjema fullstendig. Om du tilfeldigvis passerte en bil sånn plussminus 05:45 i dag morres i nordgående mot OSL med vinduet på fullt gap og skrikende allsang til Dolly Parton sin slager "9-5", ja da er jeg rimelig sikker på at det var undertegnede du passerte. Hva kan jeg si - alle midler taes i bruk.
OSL-ARL 07:00 er pendlerflyet deluxe. Har nå parkert på loungen og rukket å kaste i meg en provisorisk frokost bestående av VM i posjonspakninger. I min umiddelbare nærhet er det to som tilfeldigvis har møttes og hilst, og begge skal til Stockholm. Begge har proklamert hvor ulidelig tidlig det er. Hadde jeg ikke vært så trøtt at gluggene ikke klarte å svinge mer enn 10% i alle retninger hadde jeg kanskje nikket bekreftende i deres retning.
Sålangt synes jeg rutinen har fungert rimelig greit...
So far so good. Nå skal jeg sove med de andre SUV sjåførene på flyet. Posisjon: hodet bakover, hake ned, åpen munn, DN på fanget. Check, check, check.
(Sorry, uskreven regel blant oss oppoverneser å ikke ta bilde. Vi se'kke ut)
Det ble dermed store utfordringer med å holde seg våken på flystripa. Selv om det naturligvis hjelper med strålende sol og trafikkfrie veier så måtte jeg kjøre på med flere tiltak for å komme meg helskinnet gjennom uten å måtte sove de anbefalte 15 minuttene på Kløfta og blåse tidsskjema fullstendig. Om du tilfeldigvis passerte en bil sånn plussminus 05:45 i dag morres i nordgående mot OSL med vinduet på fullt gap og skrikende allsang til Dolly Parton sin slager "9-5", ja da er jeg rimelig sikker på at det var undertegnede du passerte. Hva kan jeg si - alle midler taes i bruk.
OSL-ARL 07:00 er pendlerflyet deluxe. Har nå parkert på loungen og rukket å kaste i meg en provisorisk frokost bestående av VM i posjonspakninger. I min umiddelbare nærhet er det to som tilfeldigvis har møttes og hilst, og begge skal til Stockholm. Begge har proklamert hvor ulidelig tidlig det er. Hadde jeg ikke vært så trøtt at gluggene ikke klarte å svinge mer enn 10% i alle retninger hadde jeg kanskje nikket bekreftende i deres retning.
Sålangt synes jeg rutinen har fungert rimelig greit...
- Flystripa på tiden og til under halvliteren på mila - check
- Fast plass på 4F - check
- Fast track uten kø - check
- Fast track uten å bli klådd på - not check
- 40 min merket nådd - check
- Skattefrie varer til mine svenske kollegaer - check
So far so good. Nå skal jeg sove med de andre SUV sjåførene på flyet. Posisjon: hodet bakover, hake ned, åpen munn, DN på fanget. Check, check, check.
(Sorry, uskreven regel blant oss oppoverneser å ikke ta bilde. Vi se'kke ut)
26. apr. 2012
Del 15 part 2: The accident(s) (2012-04-25 20:05 - en onsdags ettermiddag)
Oppdatering i sengeknekkesaken: Sengen er under rep. Se bildedokumentasjon
Etter siste dags hendelse har jeg observert at begrenset alternativer for årsak til en slik hendelse i blant de rundt oss. Topp 5 grunner, i vektet rekkefølge:
Den streiteste og mest ordentlige på mitt team, straks ved pensjonsalderen:
"Hva? men jeg trodde du var alene igår jeg?!"
Tett etterfulgt med; "du vet det er slike singelturer som arrangeres?"
Kunde, i begynnelsen av et seriøst prosjektmøte:
"Jasså, det var en fin kveld igår da skjønner jeg?"
Begge disse to eksempelutsagnene var basert på at de også visste at jeg ankom hotellet like før midnatt, og at jeg reiste alene.
Oh well. I wish!
Etter siste dags hendelse har jeg observert at begrenset alternativer for årsak til en slik hendelse i blant de rundt oss. Topp 5 grunner, i vektet rekkefølge:
- Heftige runder i forbindelse med seksuell aktivitet - med en partner
- Hopping i sengen
- Ingen
- Ingen
- Ingen
Den streiteste og mest ordentlige på mitt team, straks ved pensjonsalderen:
"Hva? men jeg trodde du var alene igår jeg?!"
Tett etterfulgt med; "du vet det er slike singelturer som arrangeres?"
Kunde, i begynnelsen av et seriøst prosjektmøte:
"Jasså, det var en fin kveld igår da skjønner jeg?"
Begge disse to eksempelutsagnene var basert på at de også visste at jeg ankom hotellet like før midnatt, og at jeg reiste alene.
Oh well. I wish!
25. apr. 2012
Del 14,75: Streitingen part 2 (2012-04-23 21:15- en tirsdags kveld)
Jeg satt lengst frem i flyet igjen idag. Begynner å bli bortskjemt.
2D (ingen 1D eksisterte "naturlig" nok). Og hvem sitter på 1C? (altså, ved siden av meg ) Jodda! det er han dressfyren fra et par uker tilbake, Streitingen!! Og nå er han slettes ikke noe dressfyr. Han ser ut litt mer som en slabbedask faktisk. Og han har bytta pottisen med bok.
Jeg tror han glapp på den jobben.
2D (ingen 1D eksisterte "naturlig" nok). Og hvem sitter på 1C? (altså, ved siden av meg ) Jodda! det er han dressfyren fra et par uker tilbake, Streitingen!! Og nå er han slettes ikke noe dressfyr. Han ser ut litt mer som en slabbedask faktisk. Og han har bytta pottisen med bok.
Jeg tror han glapp på den jobben.
Del 14,5: Streitingen (2012-04-10 21:10- en tirsdags kveld)
(forsinket innlegg. denne ble borte på verdenswebben)
Det satt en kar ved siden av meg på det siste flyet. Dvs vi kjørte standard med meg i midtgang, tomt i midtplassen og han ved vindu. Grei start.
"Captain. Ja, da har jeg faktisk fått beskjed om at vi har boarding completed, 15 min før tiden. Vi venter på lasten men er straks klare til avreise"
Karen satt krumbøyd ved vinduet og enset ikke engang at jeg slo meg ned. Han så ut som han ville se viktig ut. Du vet, type litt for kjedelig dress, litt for streit skjorte og nyklipt som om hans mor hadde bestilt både frisør og sveis. En streiting altså. Jeg anslår alder til... 25.
pause.
Idet jeg har rigget meg til med 3xnorske aviser og musikk på øret går opp for meg hva streitingen sitter krumbøyd over. Jada, han spiser pottis. So what tenker du? Yes what tenker jeg. For det er ikke noe småtteri. Det er sånn kingsize påsa fra Estella vettø. Sånn gigapåsa sitter han der og gafler i seg med stor iver. Og siden du prøver å se så forbaska viktig ut så skal jeg si deg en ting - det imaget røyk der.
"Captain. Ja, da har vi et teknisk problem med en hitch som ikke fungerer men det er tekniker på saken. Antar noen minutter ekstra. 5-10 min."
Ikke en muskelbevegelse ekstra fra høyresiden ved vinduet. Skiter vel i at vi er stuck i en blikkboks i 25% ekstra tid. Der går opp for meg at denne kingsizepåsan fra Estella nok er middagen til streitingen.Jeg anslår ny alder til 23.
"Captain. Ja, det ser ut til at det tar litt ekstra tid men de mener oddsen er gode for at det kan løse seg. Jeg vet ikke helt hva det er for noe de jobber på men vi skal vel gi det tommelen opp"
Oddsen er gode? Hva betyr egentlig det i minutter? og Captain driter i hva de mekker på eller? Så om titanic har kun en mottor og halve rompa under vann så er det greit så lenge noen sier at oddsen er god?
....Fabler såvidt litt om hvorfor han ser så pådratt streit ut..
"Captain. Ja... det er forresten ikke noe sikkerhetsmessig de holder på med...altså. det er noe lastegreier. Men slapp av, ikke noe sikkerhetsmessig... altså."
...sikkert.
"Captain. Ja... Vil dere ringe noen plass så er det bare å skru på alt av elektronikk. Det drøyer litt til"
... ah. så litt betyr altså mer enn 10 minutter. Mottatt.
Jeg har gjennomskua streitingen. Han har garantert vært på jobbintervju. Jeg tipper han har vært på jobbintervju i Stockholm og nå skal han hjem på gutterommet.
På dette tidspunktet har vi vært i flyet like lenge som flyturen varer totalt sett.
"Captain. Ja, vi trenger ikke bytte fly visstnok. Det kommer å gå bra"
Litt=30min
Del 15: The accident(s) (2012-04-24 22:55 - en tirsdags kveld)
Jeg har ny rutine. Seneste flyet til endelig desinasjon etter en liten time på oppoverneseloungen på Arlanda.
Taxi på endestasjonen: samäkning (på norsk, sitt på med noen andre og spar noen kroner). Lessons learned fra dagens tur er soleklar - ikke samåkning igjen. Hvorfor? Fordi vi var 4 i bilen, og en av dem hadde åpenbart slept en så ufyselig fis at jeg, uten den minste tanke på å bli anklaged for å være den skyldige, heiv meg etter vinduet og fyrte det ned. Det var 3 grader ute. Jeg satt foran og de to tyskerne satt bak. Og frøys.
Men sånn gåre!
Anyways.
Jeg ankommer hotellet som normalt. Sent. Vanlig rutine; Sjekkinn, rask småprat med venninnene mine i resepsjonen, opp på rommet, toalettmappe på badet, klær i skapet, lader i veggen. Den der samme tralten der jeg "flytter" inn hver gang for å slippe å ALLTID bo i koffort.
Jeg bestemmer meg for å legge meg. Trøtt som fan. Tar en runde med rutineoppgaver på baderommet og går tilbake og rister litt i putene på senga. I am ready!
 |
| Seng nummer ørten i føljetongen. Her skal natten tilbringes! |
Og hva skjer?
Joda, idèt jeg lettere henslengt (normalt, ikke overdrevet på en sånn 14is type of way) slenger meg nedpå senga i grei og normal "skitt så deilig det skal bli å legge seg"-stil så tror du ikke at senga KNEKKER da? KRÆK! altså det hørtes ut som du skal fyre opp bål og du knekker noen kjepper for å få igang sakan før massiv ved hives på toppen. Kjepp knekt i to hørtes det ut som.
Stillhet (hva i huleste...)
Stillhet (det var ikke...?)
Stillhet (du kødder...)
SPRUTLATTER! Joda! senga schnørra. Jeg bøyde meg akkurat ned for å sjekke tingenes tilstand og jaggu er ikke selve bærebjelken midt under senga knekt. Den henger riktignok i ei litta flis, men den er ikke noe å sette penga på i tyngdekraftsammenheng. Jeg har steike meg klart å knekke senga!
 |
| Knekken. midt på. Beklager opp ned. det var sånn bildet ble tatt her fra senga |
Ok. dilemma:
A: si ifra og få et nytt rom? Nå har jeg jo allerede liksom flyttet inn her på 314, så litt lite interessant i å fløtte også
B: satse på at den holder natta gjennom
Jeg valgte B, så A.
"Hei! du det er meg! Haha! Duuu... liten sak her. Hæ? ja, 314. Nå viser det seg sånn at jeg har klart å KNEKKE senga (latterkule) og lurer litt på - hvordan håndterer vi egentlig det?
*latterkule i andre enden*
Enden på visa: Hotellet er fullbooka, jeg ligger nå her i senga - musestille - og prøve å kjenne om det er noe svikt. Batteriet går ut om 5 minutter men jeg tør ikke bevege meg for å hente lader i frykt for at hele greia går sammen.
...håper bare ikke det blir noe drømming av aktiv karakter.
Da ryker den siste flisa!
14. mars 2012
Del 14: 7-flyet (2012-03-13 07:43 - en tirsdags morgen)
OOOOOOG vi er tilbake på 7-fly kjøret.
Kjørt stripa i en bra pulje idag. Taxi i lead. Helt perfekt.
Jeg fysisk kjempet meg gjennom turen til OSL med fyrstikker under øyelokka og musikken på fullt etter ca 5 timer på puta. Det er for lite for sånne for meg. Vi liker 10 timer. Og 50% av dette tar altså sånne som meg kun såvidt helskinnet gjennom turen til Norges hovedflyplass fra bysentrale strøk. Såvidt.
Jeg nådde merket denne gangen også. Gamle kunster svinner ikke, blir som å sykle. Parkerte spot on på tiden med god margin på å nå 40-minutter'n. Men det ville jo blitt for lett. Istede fikk jeg gleden av å tilbringe tiden sammen med en halvlubben og i mine (fordomsfulle) øyne lettere tilbakestående mann i sikkerhetskontrollen (nei, jeg kan ikke trekke det til sexylubben - og det er ikke kiloene som gjorde utslaget).
Jeg har denne morgenen nemlig bestemt meg for å strippe maksimalt av det jeg gidder, og har til og med tatt av meg sko. Med andre or - det er NADA som kan gi utslag gjennom metallslusa. Men jeg burde lukta lunta... Det står TO stykker på andre siden av dørkarmen. Ei tyggisdame som kjeder seg helt enormt, og så denne kammeraten. Og jeg burde skjønt at han var ny for det er INGEN som er så smørblide kl 06:30 en tirsdags morra. OG mens han spinner hodet nærmere 200 grader rundt for bekreftelse av tyggisdama lirer han av seg "du har blitt valg ut til en tilfeldig kontroll. Er det ok at jeg sjekker eller vil du helst at hun (red. anm: tyggisdama) skal gjøre det?"
DING! feil beslutning nummer to kommer her: "Samma det, så lenge det går raskt!".
Jeg mener, hvor dum går det an å bli - jeg så det jo...
Og der står jeg da. Og blir befølt av sikkerhetskammeraten. Unødvendig lenge - det skal jeg bare ha sagt. Opp og ned, ned, bort, opp, nedopp - rundt - foran bak, opp, ned, armer og bein forsider og baksider. Helt til undertegnede gikk tom for tålmodighet da han kom med to flate lanker i retning brystparti - da slang det en bemerkning om at nå fikk det holde og vesentlig med øyehimling til de andre oppovernesene i gullkøen.
"Random check" - nettopp...Merket røyk der i allefall.
Boarding. Gullkort opp av lomma. Ingen bekymring - forhåndssjekka: 10D. Huskelappen klemmes ut av slusa på gaten: 10A. Vindusplass. Not happy. Det renner av en syrlig men høflig kommentar til sminkedokka fra SAS på gaten. Gullkort, early checkin, preseating, preferanseprofil på Eurobonus. Her har jeg sagt ifra 5 ganger at jeg vil ha midtgang, og allikevel... pust.
5 meter lengre ned i gaten møter jeg en tidligere kollega som ved flere anledninger har frontet forslag av noe mer romantisk art - nedstemt momentant ved hver anledning. Vi står der som sild i tønne, klokka starter fortsatt på 06:ettellerannet, gluggene er på 2/3 kapasitet og jeg har fortsatt ikke fått tak på kaffe - og jeg småprater. Og akkurat når det begyner å bli litt i overkant for meg - så skjer det som måtte skje: Noen slepper en fis. En eller annen smarting slepper en smyger. En badass gasslynge som fyller sildetønna til randen. Og der står jeg med denne tidligere dumpa relasjonen og prøver å se uanfektet ut. Gud bedre, hvor mye må en stakkar tåle?!
Inne i flyet. Og det viser seg straks at vindusplassen faktisk ikke er en vindusplass. Hurra tenker du? Nei tenker jeg. For det er en vindusplass, det er bare ikke noe vindu der - selvsagt. Det burde jeg jo ha skjønt (!). Som om jeg ikke har nok angst for å sitte innesperra på en 3'er rad på generelt grunnlag, har jeg nå fått nærmeste nabo en plastvegg der vinduet var påtenkt (se bildedokumentasjon). Jeg kunne like godt ha sitti på dass. Målt i dagslys og kvadratmeter hadde jeg fått mer ut av pengene comfortmessig der. SAS - strek i regninga!
Vi skal lande. Det viser seg nå at lufta ikke er fri for alle. Kapteinen forteller at det er kø på Arlanda og vi er aller aller aller bakerst i køen og skal sirkle inn Stockholms luftrom inn i evigheten før vi skal lande. Kø? før kl 8 om morran? Ta meg bak... Det er rimelig begrenset hvor mange desinasjoner som har klart å fylle opp morratryner og sende til ARL fra verdenskartet så tidlig en tirsdag.
Neste gang tar jeg kveldsflyet.
Kjørt stripa i en bra pulje idag. Taxi i lead. Helt perfekt.
Jeg fysisk kjempet meg gjennom turen til OSL med fyrstikker under øyelokka og musikken på fullt etter ca 5 timer på puta. Det er for lite for sånne for meg. Vi liker 10 timer. Og 50% av dette tar altså sånne som meg kun såvidt helskinnet gjennom turen til Norges hovedflyplass fra bysentrale strøk. Såvidt.
Jeg nådde merket denne gangen også. Gamle kunster svinner ikke, blir som å sykle. Parkerte spot on på tiden med god margin på å nå 40-minutter'n. Men det ville jo blitt for lett. Istede fikk jeg gleden av å tilbringe tiden sammen med en halvlubben og i mine (fordomsfulle) øyne lettere tilbakestående mann i sikkerhetskontrollen (nei, jeg kan ikke trekke det til sexylubben - og det er ikke kiloene som gjorde utslaget).
Jeg har denne morgenen nemlig bestemt meg for å strippe maksimalt av det jeg gidder, og har til og med tatt av meg sko. Med andre or - det er NADA som kan gi utslag gjennom metallslusa. Men jeg burde lukta lunta... Det står TO stykker på andre siden av dørkarmen. Ei tyggisdame som kjeder seg helt enormt, og så denne kammeraten. Og jeg burde skjønt at han var ny for det er INGEN som er så smørblide kl 06:30 en tirsdags morra. OG mens han spinner hodet nærmere 200 grader rundt for bekreftelse av tyggisdama lirer han av seg "du har blitt valg ut til en tilfeldig kontroll. Er det ok at jeg sjekker eller vil du helst at hun (red. anm: tyggisdama) skal gjøre det?"
DING! feil beslutning nummer to kommer her: "Samma det, så lenge det går raskt!".
Jeg mener, hvor dum går det an å bli - jeg så det jo...
Og der står jeg da. Og blir befølt av sikkerhetskammeraten. Unødvendig lenge - det skal jeg bare ha sagt. Opp og ned, ned, bort, opp, nedopp - rundt - foran bak, opp, ned, armer og bein forsider og baksider. Helt til undertegnede gikk tom for tålmodighet da han kom med to flate lanker i retning brystparti - da slang det en bemerkning om at nå fikk det holde og vesentlig med øyehimling til de andre oppovernesene i gullkøen.
"Random check" - nettopp...Merket røyk der i allefall.
Boarding. Gullkort opp av lomma. Ingen bekymring - forhåndssjekka: 10D. Huskelappen klemmes ut av slusa på gaten: 10A. Vindusplass. Not happy. Det renner av en syrlig men høflig kommentar til sminkedokka fra SAS på gaten. Gullkort, early checkin, preseating, preferanseprofil på Eurobonus. Her har jeg sagt ifra 5 ganger at jeg vil ha midtgang, og allikevel... pust.
5 meter lengre ned i gaten møter jeg en tidligere kollega som ved flere anledninger har frontet forslag av noe mer romantisk art - nedstemt momentant ved hver anledning. Vi står der som sild i tønne, klokka starter fortsatt på 06:ettellerannet, gluggene er på 2/3 kapasitet og jeg har fortsatt ikke fått tak på kaffe - og jeg småprater. Og akkurat når det begyner å bli litt i overkant for meg - så skjer det som måtte skje: Noen slepper en fis. En eller annen smarting slepper en smyger. En badass gasslynge som fyller sildetønna til randen. Og der står jeg med denne tidligere dumpa relasjonen og prøver å se uanfektet ut. Gud bedre, hvor mye må en stakkar tåle?!
Inne i flyet. Og det viser seg straks at vindusplassen faktisk ikke er en vindusplass. Hurra tenker du? Nei tenker jeg. For det er en vindusplass, det er bare ikke noe vindu der - selvsagt. Det burde jeg jo ha skjønt (!). Som om jeg ikke har nok angst for å sitte innesperra på en 3'er rad på generelt grunnlag, har jeg nå fått nærmeste nabo en plastvegg der vinduet var påtenkt (se bildedokumentasjon). Jeg kunne like godt ha sitti på dass. Målt i dagslys og kvadratmeter hadde jeg fått mer ut av pengene comfortmessig der. SAS - strek i regninga!
Vi skal lande. Det viser seg nå at lufta ikke er fri for alle. Kapteinen forteller at det er kø på Arlanda og vi er aller aller aller bakerst i køen og skal sirkle inn Stockholms luftrom inn i evigheten før vi skal lande. Kø? før kl 8 om morran? Ta meg bak... Det er rimelig begrenset hvor mange desinasjoner som har klart å fylle opp morratryner og sende til ARL fra verdenskartet så tidlig en tirsdag.
Neste gang tar jeg kveldsflyet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)