Jeg er en utålmodig sjel. Mildt sagt. På reise åpner dette for et hav av muligheter for å irritere seg. Trafikk, leting etter parkering, kø i sikkerhetskontrollen, kø på gate - etter fulgt av kø på innsiden av gate og til slutt kø inne på selve flyet. Og da har vi ikke kommet i lufta enda. Om du da kombinerer dette med at jeg også hater å stå opp om morran - ja, da finner du det uoffisielle verdensmesterskapet i timing.
Flyet går 07:00 fra OSL. Første bud - forberedelser kvelden før. Pakk ferdig og legg fram det som skal kles på. Dette inkluderer alt fra sokker til ytterjakke. Legg klart nøkler. Undertegnede klarer ikke legge to pinner i kors om morgenen, så her gjelder det å eliminere enhver situasjon som krever å måtte bruke mer enn 2-3% hjernekapasitet og dermed blåse tidsskjema i morgentimene. Disse forberedelsene tilrettelegger for at jeg kan sove lengst mulig på morgenen.
Jeg klokker inn alt. Det har jeg gjort en stund. Ikke fordi jeg er gæærn (joda, en viss grad av galskap finner du nok i topplokket her, men hvem er ikke litt gal?), men fordi jeg ikke orker å stå opp. Jeg trenger å ha kontroll på hva grensen er for å rekke flyet. For in the end, så trenger man bare det - å rekke flyet. Det beste er å regne seg bakover, og her har jeg jobbet litt med variablene for å finne grenseverdiene.
07:00 - Fly avgang fra gate
06:50 - Gate stenger (denne kan noen ganger variere - men det går. Såvidt)
06:40 - Boarding (denne trenger du ikke tenke på. Det er Gate Closing som teller)
Så, da gjelder det å være gjennom sikkerhetskontrollen før dette, og da ha noen minutter å gå til gaten. Evt løpe om behovet skulle vise seg. Tidligere innklokkinger viser et snitt på ca 1 time fra jeg går ut døren hjemmefra, til jeg er gjennom sikkerhetskontrollen. Det er denne tiden jeg prøver å skvise ned og kjøre rekord på. Og la meg si det sånn, idag var det record time. jeg er SÆRS fornøyd. Alt klaffet. 40 min! Så, nå drister jeg meg til å revidere tidsskjema ned til 45 minutter.
06:35 -> 06:50 - Tidsperiode for kaffikjøp, evt taxfree handling til svenskene, evt slingringrom om noe annet
skulle skjedd
06:25 -> 06:35 - Sikkerhetskontroll (denne kan nå reduseres til 5 minutter, nå som gullkortet er i boks)
06:15 -> 06:20 - Parkering på 4F (alltid) i P10, nærmest mulig døra
Sorry, jeg vet det er råflott, men vi snakker om livskvalitet.
05:45 -> 06:15 - Kjøring til flyplassen, utrafikkert. Plussgrader.
Idag var trafikken på flystripa bra. Ingen trafikk. Meg, de andre elitefolka og et par taxier. Det er en form for puljekjøring om morran. Det er viktig å holde pulja si, ellers faller man ned i pulja bak. For ingen vil kjøre alene. Kjører man alene er sannsynligheten for å skille seg ut (les: bli tatt i kontroll) vesentlig forhøyet. Ingen vil dra lasset. Det er litt som i skiskytinga - det er best å ligge i gruppa og "hvile". Meg og elitefolka. I fantastiske fletteformasjoner. Flyt i trafikken. Inntil avkjøringen på flystripa inn til OSL - da ligger alle som perler på en snor i høyrefeltet og blinker synkront. Eliten skal rekke 7 flyet.
Så når står jeg da opp? Vi snakker snoozing. Heavy snoozing. 2 alarmer med forskjellig snoozingintervall. Idag startet de på samme tidspunkt jeg la meg natt til søndag. 4.15.
Alt i alt - Det handler om å vite hvor lenge man kan snooze. Så enkelt er det.
24. nov. 2011
Del 11: Reiseeliten (2011-11-24 15:15 - en torsdag)
Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Jeg har blitt oppgradert til det øvre sjiktet hva reising angår. De rutinerte. Oppovernesene. Eliten - Joda, jeg har fått gullkort.
Gullkort betyr for meg:
* Egen sikkerhetssjekk med potensielt kortere køer på OSL - dvs 15 min lengre søvn om morgenen ved outbound
* Mulighet for å sitte lengre frem i flyet - dvs 5 minutter kortere tid på flyet, og da også raskere hjem på retur
* Internet Arlanda - istede for å bli sparket ut hvert 30 minutt, og skrive 4 reiseregninger for Wi-Fi per Arlandabesøk
* Kaffe, drikke og sitteplass på Arlanda - også etter alt annet er stengt
Gullkort betyr for en god del andre:
* Viktigperstempel i sikkerhetskontrollen - trenger ikke menge seg med vanlige dødlige
* Statussymbol i form av å være en del av Eliten - dette vises vel best ved inngang til loungen. Porten fra de dødelige
* Muligheten for å vise seg frem for andre Elitefolk
Jeg er nå på min første Gullreise. Første som skjer er at jeg måtte bevise på Arlanda at jeg var Elitefolk, fordi jeg ikke har fått gullkortet i fast form enda. Ja, såpass eksklusivt må det være. Så etter en rask sjekk slapp jeg gjennom slusa. Ikke helt over exited. For dere som lurer; det er en hel masse dress og drakt og viktige samtaler. Men, og dette er overraskende bra. Det er bra kaffi, buffet, drikke, sofa, arbeidsplasser og snacks i store mengder. Det er meg ikke forunt. Jeg fokuserte på kruttsterk kaffi og arbeidsplass.
So far so good.
Det er en ting som fasinerer meg med eliten jeg nå deler rom med. Det er nemlig en bra del (antatt 80%) av disse draktene og dressene som på død og liv, uansett, skal gå i Fast Track køen i sikkerhetskontrollen selv om køen for de vanlige dødlige er helt tom. Det kan stå 4 ledige securitas som klare til å kroppsvisitere de fineste damene og de mest brydde mannfolka (og skylde på "tilfeldig utvalgt"), men neida - de velger køen for eliten. Viktigper køen. For "high-end business folk". Securitas for de dødelige kan stå å og henge, ja rett og slett kjede seg, mens de venter på å kikke etter toalettsaker i bagasjen din som på magisk MacGyver vis skal bli bomber. Og allikevel, allikevel, så kaster disse oppovernesene alle tegn til fornuft på dørken til fordel for den milelange køen av dress og drakt som har dannet seg foran Fast Track. Er det noen hjemme eller?
Så kan du tenke deg da; Sannsynligheten for at eliten reiser i forbindelse med jobb og at arbeidsgiver velger å betale for "herligheten" - den er høy. Og basert på dette trekker jeg da konklusjonen at det er en bra andel av disse som muligens har noe fornuftig mellom øra. Det tror jeg er trygt å anta. Så om de er så innmari smarte, vil det da si at intelligens går i dass proposjonalt med viktigheten av å være viktig?
Jeg gikk mot elitestrømmen idag. På min første tur. Rookien. Ingen i den vanlige dødlige sin kø. 15 stk i elitekøen. Jeg smøyg meg under sperringen og over i dødlighetskøen - rett inn i et hav av ledige kasser og bånd og Securitas med plasthansker klare. HVa gjør eliten? Blir stående og ser på meg med hevet øyebryn - og fnyser. Sannsynligvis trodde de vel jeg hadde gått feil, og hørte hjemme med de dødelige. Vet du hva? Da kan du stå der. Stå der og svett og surmul. Jeg skal hjem.
Ps. det er fri tilgang til alkohol i loungen. Outbound flight - here i come.
Gullkort betyr for meg:
* Egen sikkerhetssjekk med potensielt kortere køer på OSL - dvs 15 min lengre søvn om morgenen ved outbound
* Mulighet for å sitte lengre frem i flyet - dvs 5 minutter kortere tid på flyet, og da også raskere hjem på retur
* Internet Arlanda - istede for å bli sparket ut hvert 30 minutt, og skrive 4 reiseregninger for Wi-Fi per Arlandabesøk
* Kaffe, drikke og sitteplass på Arlanda - også etter alt annet er stengt
Gullkort betyr for en god del andre:
* Viktigperstempel i sikkerhetskontrollen - trenger ikke menge seg med vanlige dødlige
* Statussymbol i form av å være en del av Eliten - dette vises vel best ved inngang til loungen. Porten fra de dødelige
* Muligheten for å vise seg frem for andre Elitefolk
Jeg er nå på min første Gullreise. Første som skjer er at jeg måtte bevise på Arlanda at jeg var Elitefolk, fordi jeg ikke har fått gullkortet i fast form enda. Ja, såpass eksklusivt må det være. Så etter en rask sjekk slapp jeg gjennom slusa. Ikke helt over exited. For dere som lurer; det er en hel masse dress og drakt og viktige samtaler. Men, og dette er overraskende bra. Det er bra kaffi, buffet, drikke, sofa, arbeidsplasser og snacks i store mengder. Det er meg ikke forunt. Jeg fokuserte på kruttsterk kaffi og arbeidsplass.
So far so good.
Det er en ting som fasinerer meg med eliten jeg nå deler rom med. Det er nemlig en bra del (antatt 80%) av disse draktene og dressene som på død og liv, uansett, skal gå i Fast Track køen i sikkerhetskontrollen selv om køen for de vanlige dødlige er helt tom. Det kan stå 4 ledige securitas som klare til å kroppsvisitere de fineste damene og de mest brydde mannfolka (og skylde på "tilfeldig utvalgt"), men neida - de velger køen for eliten. Viktigper køen. For "high-end business folk". Securitas for de dødelige kan stå å og henge, ja rett og slett kjede seg, mens de venter på å kikke etter toalettsaker i bagasjen din som på magisk MacGyver vis skal bli bomber. Og allikevel, allikevel, så kaster disse oppovernesene alle tegn til fornuft på dørken til fordel for den milelange køen av dress og drakt som har dannet seg foran Fast Track. Er det noen hjemme eller?
Så kan du tenke deg da; Sannsynligheten for at eliten reiser i forbindelse med jobb og at arbeidsgiver velger å betale for "herligheten" - den er høy. Og basert på dette trekker jeg da konklusjonen at det er en bra andel av disse som muligens har noe fornuftig mellom øra. Det tror jeg er trygt å anta. Så om de er så innmari smarte, vil det da si at intelligens går i dass proposjonalt med viktigheten av å være viktig?
Jeg gikk mot elitestrømmen idag. På min første tur. Rookien. Ingen i den vanlige dødlige sin kø. 15 stk i elitekøen. Jeg smøyg meg under sperringen og over i dødlighetskøen - rett inn i et hav av ledige kasser og bånd og Securitas med plasthansker klare. HVa gjør eliten? Blir stående og ser på meg med hevet øyebryn - og fnyser. Sannsynligvis trodde de vel jeg hadde gått feil, og hørte hjemme med de dødelige. Vet du hva? Da kan du stå der. Stå der og svett og surmul. Jeg skal hjem.
Ps. det er fri tilgang til alkohol i loungen. Outbound flight - here i come.
Del 10: Å trene på reise (2011-11-23 en onsdags kveld)
Dette er tredje gang på rad. Ja for det har skjedd før, men nå er det tre ganger i strekk. "Who am I kidding" (I mangel på noe bra særnorskt alternativ).
Grunnregelen sier jo: alltid håndbagasje. Bare. Og det lever jeg jo helt greit etter. Jeg pakker kofferten kvelden før og passer på å ha med meg et minimum av hva jeg har behov for - i tillegg til de faste reise essentials. Dette inkluderer et skift til hver dag + et ekstra om jeg driter meg ut på noe måte (jeg lar det være udefinert...). Alt brettes og pakkes nøye så alle luftrom blir utnyttet, og gir plass til siste brikken før jeg løper ut døra idet de fleste akkurat har tenkt på å sovne - toalettmappa (som forøvrig kvalifiserer til verdensmestertittel i småflasker og rasjonering). Og da er det fullt. Nesten.
For hva brukes den siste skvisen av plass igjen til? Og hva annet schtapper jeg ned i 40+55+20 cm? Joda. Treningstøy! Løpesko og treningstøy. Meget viktig. Men kjære undertegnede, er det så forbaska viktig? Egentlig? Kan du ikke bare innrømme for deg sjøl (beklageligvis) at DU KOMMER IKKE TIL Å TRENE!
For så lat er jeg da tydeligvis. Eller motivert. Eller noe av begge. For det skjer ikke. Så hva er saken? Muligheten. Det er muligheten vi snakker om. Muligheten til å snøre på seg joggeskoa, ta seg en løpetur, svette til krampa tar deg, og så legge seg med tidenes samvittighet i hotellsenga noen timer etterpå. Men handler det da om mulighet eller samvittighet?
Det har skjedd en gang det siste halvåret. Jeg var aleine. Tidenes mest stusselige hotellrom (tror det er et bilde i et tidligere innlegg). Ingen plass å spise. Resturant stengt. Endte med at jeg snørte skoa, gikk ned i trimrommet og løp en halvtime til et dårlig TV program. Konstaterte at ønsket samvittighetsnivå var nådd, og avsluttet sesjonen (på veien tilbake til rommet kjøpte jeg is i resepsjonen...).
Ja, for det finnes jo egentlig en snøballs sjans i helvetet det er trene man har lyst til etter 10 timer jobb. At man ønsker seg å gå ned i en hotellkjeller med en nedstøvet tredemølle. Motivasjonen er virkelig til å ta å føle på når sulten river i deg og kollegaene dine setter stø kurs mot puben.
Samvittighet. Det er det det handler om. Glatt.
... Og jeg velger Gin Tonic
Grunnregelen sier jo: alltid håndbagasje. Bare. Og det lever jeg jo helt greit etter. Jeg pakker kofferten kvelden før og passer på å ha med meg et minimum av hva jeg har behov for - i tillegg til de faste reise essentials. Dette inkluderer et skift til hver dag + et ekstra om jeg driter meg ut på noe måte (jeg lar det være udefinert...). Alt brettes og pakkes nøye så alle luftrom blir utnyttet, og gir plass til siste brikken før jeg løper ut døra idet de fleste akkurat har tenkt på å sovne - toalettmappa (som forøvrig kvalifiserer til verdensmestertittel i småflasker og rasjonering). Og da er det fullt. Nesten.
For hva brukes den siste skvisen av plass igjen til? Og hva annet schtapper jeg ned i 40+55+20 cm? Joda. Treningstøy! Løpesko og treningstøy. Meget viktig. Men kjære undertegnede, er det så forbaska viktig? Egentlig? Kan du ikke bare innrømme for deg sjøl (beklageligvis) at DU KOMMER IKKE TIL Å TRENE!
For så lat er jeg da tydeligvis. Eller motivert. Eller noe av begge. For det skjer ikke. Så hva er saken? Muligheten. Det er muligheten vi snakker om. Muligheten til å snøre på seg joggeskoa, ta seg en løpetur, svette til krampa tar deg, og så legge seg med tidenes samvittighet i hotellsenga noen timer etterpå. Men handler det da om mulighet eller samvittighet?
Det har skjedd en gang det siste halvåret. Jeg var aleine. Tidenes mest stusselige hotellrom (tror det er et bilde i et tidligere innlegg). Ingen plass å spise. Resturant stengt. Endte med at jeg snørte skoa, gikk ned i trimrommet og løp en halvtime til et dårlig TV program. Konstaterte at ønsket samvittighetsnivå var nådd, og avsluttet sesjonen (på veien tilbake til rommet kjøpte jeg is i resepsjonen...).
Ja, for det finnes jo egentlig en snøballs sjans i helvetet det er trene man har lyst til etter 10 timer jobb. At man ønsker seg å gå ned i en hotellkjeller med en nedstøvet tredemølle. Motivasjonen er virkelig til å ta å føle på når sulten river i deg og kollegaene dine setter stø kurs mot puben.
Samvittighet. Det er det det handler om. Glatt.
... Og jeg velger Gin Tonic
25. okt. 2011
Del 9: Midtgangens bakside (2011-10-25 10:20 - en tirsdag)
Jeg kommer nå til å slå et slag for konsumentene. For en gang skyld skal jeg representere kunden og ikke den som yter servicen, for her synes jeg vi tråkker over streken.
Jeg har jo default midtgang. Noe som i for seg gir rom for minst mulig klaustrofobiske innfall og raskest mulig ut. Men midtgangens medalje har en bakside. Bokstavlig talt. For er det egentlig greit å få i snitt 3 flyvert(inne)rumper daskende i ansiktet i løpet av en 45 minutter lang reise?
Altså, jeg forstår jo at når flyturen varer i usle 3 kvarter og du skal servere mat, kaffi og te, påfyll av kaffi og te, hente søppel, selge cognac og whiskey og så sjekke 2 ganger at alle har seterbordogipod avslått - på de 7,5 minuttene flyet ikke har takeoff eller nedstigning - da er det stress. Det forstår jeg. Men, kunne du allikevel gitt det et lite forsøk på å droppe og kjøre tralla med full tyngde rett i albuen min? og når du har passert med trallefronten, kunne du da ha gitt en kalori for å fortelle meg at beinet mitt MULIGENS stod litt i veien for tralla, istede for å demonstrativt pløye vogna som en snøplog i jern gjennom hele midtgangen? Det du akkurat traff var gjenstander festet på menneskekropper med puls skjønner du!
Og så, når tralla er ploget gjennom første pliktrunde, så skal de tilbake. Og siden det ikke lagt inn noen form for snuplass i enden, så kommer flyvert(inne)n ryggende. Jada. Nå har vi akkurat plantet armer og bein godt innenfor kritisk avstand til neste trallerunde, og så kommer rumpene. Dong dong dong. Makan til vrikking ser du ikke på New York Fashion week. Følgende spørsmål: Gjør de dette med vilje?! Altså for det er ikke sånn at dem får tips på flyet eller? Så hva er da poenget med å vifte med stjerten i den slitne sas uniformen til trøtte reisetryner som utelukkende er gira på å komme frem? Altså, nå skal ikke jeg skjære alle over en kam, for noen synes jo sikkert dette er topp underholdning og kanskje er det den nærmeste seksuelle tilnærmingen siden påsketider, men ærlig talt da...Dong dong dong... Utrolig. Det er liksom mulig å få med hvert eneste sete om man svinger litt på den. Fasinerende.
Dette er ikke noe nytt. Jo senere på kvelden du flyr, jo større er sannsynligheten for at du møter på en noe mer sliten og gretten flyvert(inne). Og det forstår jeg. for jeg blir også mer og mer sur og gretten utover kvelden, men det har jo også den artige bivirkningen at jeg reagerer tilsvarende mer tålmodig og godsinnet....
Men på tross av dette kjære flyvert(inne). Kunne du være så vennling å gi det et snev av forsøk? Det er ikke alltid jeg trenger oppmerksomheten fra tralla med whiskey til 100 SEK, og det er ikke alltid jeg synes rompa di er spennende - kunne jeg bare fått disse 45 minuttene i fred tror du?
Godt dette bare er morgenflyet.
Jeg har jo default midtgang. Noe som i for seg gir rom for minst mulig klaustrofobiske innfall og raskest mulig ut. Men midtgangens medalje har en bakside. Bokstavlig talt. For er det egentlig greit å få i snitt 3 flyvert(inne)rumper daskende i ansiktet i løpet av en 45 minutter lang reise?
Altså, jeg forstår jo at når flyturen varer i usle 3 kvarter og du skal servere mat, kaffi og te, påfyll av kaffi og te, hente søppel, selge cognac og whiskey og så sjekke 2 ganger at alle har seterbordogipod avslått - på de 7,5 minuttene flyet ikke har takeoff eller nedstigning - da er det stress. Det forstår jeg. Men, kunne du allikevel gitt det et lite forsøk på å droppe og kjøre tralla med full tyngde rett i albuen min? og når du har passert med trallefronten, kunne du da ha gitt en kalori for å fortelle meg at beinet mitt MULIGENS stod litt i veien for tralla, istede for å demonstrativt pløye vogna som en snøplog i jern gjennom hele midtgangen? Det du akkurat traff var gjenstander festet på menneskekropper med puls skjønner du!
Og så, når tralla er ploget gjennom første pliktrunde, så skal de tilbake. Og siden det ikke lagt inn noen form for snuplass i enden, så kommer flyvert(inne)n ryggende. Jada. Nå har vi akkurat plantet armer og bein godt innenfor kritisk avstand til neste trallerunde, og så kommer rumpene. Dong dong dong. Makan til vrikking ser du ikke på New York Fashion week. Følgende spørsmål: Gjør de dette med vilje?! Altså for det er ikke sånn at dem får tips på flyet eller? Så hva er da poenget med å vifte med stjerten i den slitne sas uniformen til trøtte reisetryner som utelukkende er gira på å komme frem? Altså, nå skal ikke jeg skjære alle over en kam, for noen synes jo sikkert dette er topp underholdning og kanskje er det den nærmeste seksuelle tilnærmingen siden påsketider, men ærlig talt da...Dong dong dong... Utrolig. Det er liksom mulig å få med hvert eneste sete om man svinger litt på den. Fasinerende.
Dette er ikke noe nytt. Jo senere på kvelden du flyr, jo større er sannsynligheten for at du møter på en noe mer sliten og gretten flyvert(inne). Og det forstår jeg. for jeg blir også mer og mer sur og gretten utover kvelden, men det har jo også den artige bivirkningen at jeg reagerer tilsvarende mer tålmodig og godsinnet....
Men på tross av dette kjære flyvert(inne). Kunne du være så vennling å gi det et snev av forsøk? Det er ikke alltid jeg trenger oppmerksomheten fra tralla med whiskey til 100 SEK, og det er ikke alltid jeg synes rompa di er spennende - kunne jeg bare fått disse 45 minuttene i fred tror du?
Godt dette bare er morgenflyet.
20. okt. 2011
Del 8: Tørsteslukkere - outbound (2011-10-19 07:40 - en onsdag)
Jeg ankommer OSL og skal kun til ARL. En slags fridag. Halv reise, 1/4 av tiden. Uvanlig blid og fornøyd og ingen ubrukelige hodeløse reisende (utenom en svær fyr i rulletrappa som nektet å fløtte seg til verken høyre eller venstre). Jeg trenger kaffi. Det er den eneste reiseregninga jeg skriver når jeg drar fra OSL. Svær kaffi. Hva skjer? Standard kaffisjappa er lagt ned. "Under ombygning, tilbake i desember - beklager ulempen". Ja, det er korrekt. Ulempe. For det er faktisk bare en sjappe på OSL som lager kaffi. Der står det 3 stk svenske jenter i tidlig 20 åra og hører på svenske up-and-coming band over høytaleren, med "tilfeldig" bustet hårsveis og et sannsynlig ønske om å bli med meg til ARL - vanligvis. Ikke idag.
Noe som ligner panikk.
Spør rundt meg og jeg får vite av en medsammensvoren pendlerdame at dem lager noe som ligner kaffe lengre bortover stripa. Så, jeg går bortover utenlandsstripa.
Synet er ikke uvanlig, men det ble tydeligere idag. Folk drikker. Overalt. Ikke kaffi, men Øl og schprit. Jeg leiter etter morgenkaffin og disse folka sitter og heller i seg en morgenpils. Og vi snakker ikke om britiske fotball scum som har tatt en 2 dagers og nå desperat reparerer (evt. holder det gående) på vei hjem. Nope. Vaskeekte nordmenn.For det er liksom ikke kultur for å dømme de som ønsker seg en pils på reisen kand et virke som. "Jaja, de begynner jo ferien så la dem kose seg litt - tross alt". Men er det egentlig akseptabel oppførsel å sitte på OSL i noe man til nøds kan referere til som bar kl 07:10 en onsdags morgen og være dypt nedi i det andre Heineken glasset? (for utenlandsk skal det være. Det er jo ferie - tross alt) Mellom gate 32 og 40 sitter de. Som på stripa på Karl Johan.
Er flyplassen en slags fristat for akseptert alkoholisme? For hadde vi sett det samme på en bule i Oslo kl 10 på en hvilkensomhelst arbeidsdag hadde de fleste av oss sannsynligvis tenkt at dette var hakket mer ivrig enn normalen.
Da er det jo litt interessant også å snu på det. For hadde dette vært kl 10 på en onsdags kveld hadde nok pipa hatt en annen lyd. Frøken gråmus og partybreak...
Noe som ligner panikk.
Spør rundt meg og jeg får vite av en medsammensvoren pendlerdame at dem lager noe som ligner kaffe lengre bortover stripa. Så, jeg går bortover utenlandsstripa.
Synet er ikke uvanlig, men det ble tydeligere idag. Folk drikker. Overalt. Ikke kaffi, men Øl og schprit. Jeg leiter etter morgenkaffin og disse folka sitter og heller i seg en morgenpils. Og vi snakker ikke om britiske fotball scum som har tatt en 2 dagers og nå desperat reparerer (evt. holder det gående) på vei hjem. Nope. Vaskeekte nordmenn.For det er liksom ikke kultur for å dømme de som ønsker seg en pils på reisen kand et virke som. "Jaja, de begynner jo ferien så la dem kose seg litt - tross alt". Men er det egentlig akseptabel oppførsel å sitte på OSL i noe man til nøds kan referere til som bar kl 07:10 en onsdags morgen og være dypt nedi i det andre Heineken glasset? (for utenlandsk skal det være. Det er jo ferie - tross alt) Mellom gate 32 og 40 sitter de. Som på stripa på Karl Johan.
Er flyplassen en slags fristat for akseptert alkoholisme? For hadde vi sett det samme på en bule i Oslo kl 10 på en hvilkensomhelst arbeidsdag hadde de fleste av oss sannsynligvis tenkt at dette var hakket mer ivrig enn normalen.
Da er det jo litt interessant også å snu på det. For hadde dette vært kl 10 på en onsdags kveld hadde nok pipa hatt en annen lyd. Frøken gråmus og partybreak...
18. okt. 2011
Del 7: Frankfurt Return (2011-10-17 19:25 - en lang mandag)
Tilbake til Fraport, og nå er vi mer tilbake i gammel form.
Samme rute; Ut av ketchupslusa, inn i pølsetrakta, buss, sild i tønne, gjennom røykehjørnet, opp opp rulletrappa, løse hoder, kjedekollisjon på toppen, fullt kaos. Denne gangen - Terminal A. Løse hoder... Ustrukturerte pilforklaringer, ned 5 etasjer til fots, gjennom en kjellergang, tidenes rullebånd (se bildedokumentasjon, ser du enden?) med generell gangsperre både til høyre og venstre. Opp 5 etasjer via heis - ny sild i tønne. Jeg vil si tilnærmet makrell i tomat for det schtinka der (Artig forresten med flykræsj linken der. Flaks).
Bort 2 nye rulleband. Ankomst gate.
Ny porselensavdeling. Og dette hadde jeg ikke tenkt å skrive om, men nå hadde jeg virkelig ikke noe valg. Vi snakker vesentlig forskjell fra noen dager tilbake. Her har de tydelig fått inn et friskt pust på arkitektavdelingen ved Terminal A - både gadgetfreak og technokåt - og det er jo ikke å forakte. Husker du do-Frau på onsdag? Ho med forslagsboksen? Møt Techno-Frau!
Dette måtte jo åpenbart testes! Om jeg var fornøyd? Positivt overrasket definitivt. Ville jeg ha plukket opp og spist noe jeg mistet på gulvet? På ingen måte. Jeg prøvde meg på gult.
Gult sier du? Du var ikke helt fornøyd? Fortell Techno-Frau hva som er problemet, så skal vi ordne opp sporenstreks...
Ikke rart dette her var bedre, det er jo automatisk rapportering til Vaske-Frau! Fy fader, pluss i boka Fraport...
Ny boarding. Home sweet home!
Samme rute; Ut av ketchupslusa, inn i pølsetrakta, buss, sild i tønne, gjennom røykehjørnet, opp opp rulletrappa, løse hoder, kjedekollisjon på toppen, fullt kaos. Denne gangen - Terminal A. Løse hoder... Ustrukturerte pilforklaringer, ned 5 etasjer til fots, gjennom en kjellergang, tidenes rullebånd (se bildedokumentasjon, ser du enden?) med generell gangsperre både til høyre og venstre. Opp 5 etasjer via heis - ny sild i tønne. Jeg vil si tilnærmet makrell i tomat for det schtinka der (Artig forresten med flykræsj linken der. Flaks).
Bort 2 nye rulleband. Ankomst gate.
Ny porselensavdeling. Og dette hadde jeg ikke tenkt å skrive om, men nå hadde jeg virkelig ikke noe valg. Vi snakker vesentlig forskjell fra noen dager tilbake. Her har de tydelig fått inn et friskt pust på arkitektavdelingen ved Terminal A - både gadgetfreak og technokåt - og det er jo ikke å forakte. Husker du do-Frau på onsdag? Ho med forslagsboksen? Møt Techno-Frau!
Dette måtte jo åpenbart testes! Om jeg var fornøyd? Positivt overrasket definitivt. Ville jeg ha plukket opp og spist noe jeg mistet på gulvet? På ingen måte. Jeg prøvde meg på gult.
Gult sier du? Du var ikke helt fornøyd? Fortell Techno-Frau hva som er problemet, så skal vi ordne opp sporenstreks...
Ikke rart dette her var bedre, det er jo automatisk rapportering til Vaske-Frau! Fy fader, pluss i boka Fraport...
Ny boarding. Home sweet home!
13. okt. 2011
Del 6: Seating Nødutgang (2011-10-12 19:23 - fortsatt en onsdag)
SCORE!!! Jadda!
Mulig det har noe med min innsjekk på OSL å gjøre, for denne gangen fikk jeg ikke velge sete og jeg måtte i disken. En lite okkupert SAS-mann kom uoppfordret bort til meg og hørte om jeg trengte noe (delige SAS). Jepp. Jeg trengte 100% sikkerhet i at jeg får midtgang. Langt fremme. Hele veien.
Denne SAS-mannen var tydelig i humør for han kalte meg med navn i hver setning (noe psykologisk bullshit forresten) og prøvde på de 3 minuttene vi hadde med hverandre å gjøre å trumfe gjennom minst 5 mislykkede forsøk på å være morsom. Nå i ettertid tror jeg faktisk at han prøvde seg litt. Det er jo helt utrolig. Det må være kjedelig å være sånn SAS-mann for de forsøkene var helt patetiske. "Høhøhø, jeg prøver å si minst mulig til vanlig jeg vet du, [ReiseGlad]. Høhø". Stakkar.
Uansett. Mulig jeg skal spane etter han neste gang også for han har jo trekt i en tråd eller to kan du si:
OSL-FRA: Midtgang, langt fremme, nødutgang, ingen i midten. vi snakker dansegølv og en gjennomsnittlig amerikaner kunne nødevakuert foran meg uten problemer.
FRA-MAD: Midtgang. Nødutgang. Schmellfullt fly.
Kjære SAS-mann. Vi ses til uka!
Mulig det har noe med min innsjekk på OSL å gjøre, for denne gangen fikk jeg ikke velge sete og jeg måtte i disken. En lite okkupert SAS-mann kom uoppfordret bort til meg og hørte om jeg trengte noe (delige SAS). Jepp. Jeg trengte 100% sikkerhet i at jeg får midtgang. Langt fremme. Hele veien.
Denne SAS-mannen var tydelig i humør for han kalte meg med navn i hver setning (noe psykologisk bullshit forresten) og prøvde på de 3 minuttene vi hadde med hverandre å gjøre å trumfe gjennom minst 5 mislykkede forsøk på å være morsom. Nå i ettertid tror jeg faktisk at han prøvde seg litt. Det er jo helt utrolig. Det må være kjedelig å være sånn SAS-mann for de forsøkene var helt patetiske. "Høhøhø, jeg prøver å si minst mulig til vanlig jeg vet du, [ReiseGlad]. Høhø". Stakkar.
Uansett. Mulig jeg skal spane etter han neste gang også for han har jo trekt i en tråd eller to kan du si:
OSL-FRA: Midtgang, langt fremme, nødutgang, ingen i midten. vi snakker dansegølv og en gjennomsnittlig amerikaner kunne nødevakuert foran meg uten problemer.
FRA-MAD: Midtgang. Nødutgang. Schmellfullt fly.
Kjære SAS-mann. Vi ses til uka!
Abonner på:
Innlegg (Atom)